I Danmark spør man: «Lønner det seg»? I Norge spør man: «Er det lov»?
Selv om det er deilig å være norsk i Danmark, så er det nok mest deilig på ferie, mener en danske hodejeger som bor og arbeider i Norge.
Hvis du er opptatt av ledelse, så bør du se «Borgen». Men kanskje «sjokkeres» vi nordmenn mer av de grep og beslutninger hovedpersonene Birgitte Nyborg og Kathrine Fønsmark tar enn hva danske seere gjør.
Hodejeger og daglig leder og gründer av Esholdt Executive Search, Lars Esholdt, mener dansker i stort er mer direkte enn nordmenn, noe som også kommer til uttrykk i «Borgen»:
− Vi dansker har vært «handelsfolk» i hundrevis av år. Og faktisk har vi fortsatt også en innflytelsesrik adel. Så Danmark er et mer klassedelt samfunn enn det norske, og det tror jeg mange nordmenn ikke kjenner til, sier han til Dagens Perspektiv.
Danskene driver realitetspolitikk. Det er politisk kjøpmannskap
Pragmatisme vs prinsipper
Denne direktheten, kombinert med adel og handel, gjør danskene veldig pragmatiske, tror Esholdt:
− I Danmark er man mer pragmatiske enn i Norge. Så også i politikken: I Danmark spør man: «Lønner det seg»? I Norge spør man: «Er det lov»?
− I «Borgen» ser man det pragmatiske politiske ståstedet. Og dette fortrenger mye av de prinsipielle og moralske aspektene.
Et eksempel på dansk politisk pragmatisme, ifølge Lars Esholdt: Fristaden Kristiania eksisterer fortsatt i København, selv om det de bedriver der jo er forbudt. Men i Danmark tenker man at «da holder de seg der, på ett sted». I Norge derimot har man lagt ned Blitzhuset.
− Eller se på problemene med Kina. I Danmark var vi utsatt for boikott fra kineserne i et par år. Norge var vel 6-7 år «ute i kulden».
− Dette er eksempler på «dansk pragmatisme». Og det er med slike briller du må se på «Borgen», mener Esholdt.
I Danmark er det mer snakk om å «Get thing’s done» − handlingsvilje, heller enn prinsipielle og riktige måter å gjøre ting på.
− Danskene driver realitetspolitikk. Det er politisk kjøpmannskap.
Likestilling og ledelse
Lars Esholdt mener at den forholdsvis korte norske historien har gjort at man her til lands kunne starte med noenlunde blanke ark da man skulle bygge opp en selvstendig nasjon med et eget politisk system.
− Og det norske samfunnet har utviklet seg i rakettfart, noe som viser seg i noen tydelige forskjeller. I Danmark mener man for eksempel at man er «gode på likestilling». Men det er helt feil. Kvotering er helt uaktuelt, i Danmark diskuterer de fortsatt barselpermisjon, og vi er på linje med Argentina når det kommer til likestilling. I forhold til Norge er Danmark middelaldersk, og trekker linjene til «Borgen»:
− Du spør om hvordan det kan ha seg at Kathrine Fønsmark, den unge, geniale, kvinnelige journalisten, blir en såpass autoritær sjef når hun får en lederjobb. Vel, dette er Danmark. Hun er oppdratt i en annen tradisjon. De spiller mer «hard ball» i Danmark. De tingene hun gjør som sjef ville ikke skjedd i Norge. Her stiller ikke en leder spørsmål om henting i barnehagen i plenum. Men i Danmark vinner det pragmatiske over verdiene.
− Men Norge har jo råd til å være et lysende eksempel i verden, det må man ikke glemme.
Litt mer dansk?
Lars Esholt er ikke bare positivt innstilt til «det norske». Det er ting ved norsk kultur som med fordel kunne vært «litt danskere».
− Dansker flest gir uttrykk for sine holdninger på en langt tydeligere og sterkere måte enn nordmenn. De setter ord på ting og de tør å ta beslutninger.
− I Norge kan man jo ikke gjøre «noe» uten at 37 underliggende etater har sagt sin mening …
Ifølge Lars Esholdt er disse små, men tydelige forskjellene mellom våre to nasjoner noe av årsaken til at nordmenn elsker en TV-serie som «Borgen»:
− Det er store kulturelle forskjeller mellom Norge og Danmark, selv etter 430 med felles historie. Og jeg tror nordmenn nyter å bli bedre kjent med den «Just do it-kulturen» som framvises i «Borgen». Det er jo dette dere nordmenn elsker ved oss dansker.