«Borgen» appellerer til både hjerte og hjerne - derfor er den så populær

− Det er nok større forskjell på dansk og norsk ledelse enn mange tror, sier professor i retorikk ved Universitetet i Bergen Jens Elmelund Kjeldsen.

Han understreker at han ikke har forsket på ledelse spesielt, men han har sett alle sesongene av «Borgen» og uttaler seg som «en danske som har bodd og arbeidet lenge i begge land». Dessuten har Kjeldsen forsket på hvordan pandemien ble håndtert av politikere og forvaltning i de skandinaviske landene, og de forskjellene som framkommer i det forskningsprosjektet kan man kjenne igjen når man ser «Borgen», mener han.

− Blant annet er det stor forskjell på hvem som bestemmer hvilke koronatiltak som ble innført i henholdsvis Danmark på den ene siden og Norge og Sverige på den andre. I Danmark har det vært statsministeren som har tatt ledelsen når man har formidlet og bestemt alle koronatiltak, mens man i Norge og Sverige i større grad har latt ekspertene formidle og begrunne hva som skjer, forteller Kjeldsen.

I Danmark bestemmer sjefen

Foto

«Borgen» er en TV-serie som treffer deg både i hjertet og i hjernen, mener danske og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens Elmelund Kjeldsen.  (Foto:UiB)

Selve forskningsprosjektet er ikke ferdig før vi skriver 2023, men dette eksemplet viser at man har en sterkere lederkultur i Danmark, noe som også tydelig framkommer i «Borgen», mener professoren.

− Se på statsministeren i den siste Borgen-serien, Signe Kragh. Hun er ung og uerfaren, men tar en veldig sterk lederrolle. Og det samme gjør den unge og nye sjefen i nyhetsredaksjonen i TV1, Kathrine Fønsmark. At hun er sjefen, er det ingen tvil om, sier Kjeldsen, og legger til:

− Men så er det heller ingen tvil om at hennes sjef igjen også er sjef. Selv om han er mer manipulerende og indirekte i sin væremåte, er det ingen tvil om at du bør gjøre som han mener.

− Man diskuterer nemlig ikke med sjefen i Danmark.

I Norge er det en mer egalitær og flat struktur på arbeidsplassene enn i Danmark, mener professoren. Danske virksomheter er ofte mye mer hierarkiske.

− Og i Danmark, som i de fleste andre land, så er ikke lederstilen uavhengig av den nasjonale kulturen. I Danmark er det offentlige ordskiftet hardere enn i Norge. Det er en mer kontant tone, og nokså annerledes enn i det egalitære Norge. Det finnes jo flere eksempler på at dansker som får lederstillinger i Norge, kommer skjevt ut, påpeker Kjeldsen.

− Man «leder» jo i Norge også. Men her innfører man kanskje nye «kontrollrutiner og rapporteringskrav», der man i Danmark har en sjef som sier «gjør det nå».

Kvinneperspektiv

Men også Danmark «går framover» ifølge Kjeldsen. De nye ledelsestrendene med mangfold og mer innflytelse for de ansatte er i ferd med å få forfeste i Danmark.

− «Borgen» fanger noen generelle tendenser i samfunnet. For eksempel dette med Fønsmark, som sier «feil ting», og som får reaksjoner på det.

− Kathrine Fønsmark har en tradisjonell og gammeldags lederstil, der det er hun som bestemmer, basta. Og hennes stil blir utfordret av nye trender, med en mer egalitær lederstil, som helt klart har truffet Danmark også.

− Dessuten har du kvinneperspektivet.At det er en ung kvinne som er sjef på denne måten, gjør det dramaturgisk mer interessant og «annerledes» enn om det hadde vært en mann.

− Men sjefen til Fønsmark er mann?

− Ja, og legg merke til hvordan han opererer. Han bestemmer, selv om han later som om han ikke gjør det. Han har en slags «moderne-autoritær» lederstil. Han sier ikke «dette må du gjøre», men heller «tenk over konsekvensene hvis du gjør det slik og slik».

Når det kommer til hovedpersonen selv, Birgitte Nyborg, ser Jens Elmelund Kjeldsen flere utviklingstrekk.

− Hun hadde jo i tidligere suksess med å «være seg selv». Da møtte vi den prinsippfaste, ærlige og autentiske politikeren. I tidligere sesonger av «Borgen» ville ikke Nyborg være med på spin og maktspill. Men i denne siste serien, så er hun (også) tatt av makten. Hun har endret seg. Hun er blitt den sterke partilederen som ikke lytter. Den pragmatiske politikeren som endrer politikk for å kunne fortsette ved maktens bord.

Makt korrumperer

Kjeldsen har også lagt merke til at embetsverket i departementet og deres rolleforståelse er en viktig aktør i denne serien.

− Det virker som om forholdet mellom embetsverket og politikerne er omtrent som hos oss i Norge?

− Ja, det tror jeg det er. Det er noe veldig spesielt dette lederforholdet mellom en minister og hennes embetsverk. Alle andre steder er det jo svært sjelden at sjefen er den alle vet kommer til å slutte i jobben først, slik det jo vanligvis er i toppolitikken. Det stiller store krav til lojalitet, noe embetsverket i Skandinavia ser ut til å ha i ryggmargen.

− Dessuten, lederrollen som statsråd blir jo aldri borte, og det er den som til enhver tid innehar denne «rollen» lojaliteten fra embetsverket er rettet mot.

Et artig poeng fra serien i så måte: Unge rådgiver Oliver spør sin sjef Rasmus om råd etter å ha overhørt noe litt «oppsiktsvekkende» fra sin politiske leder. Han spør så om hvor hans lojalitet bør være, hos politikeren eller hos departementet? Departementsråd Rasmus svarer: «I en perfekt verden skal lojaliteten ligge like sterkt hos begge, men hvis ting settes virkelig på spissen, så skal den ligge hos departementet. Alltid hos departementet».

− Hvorfor er «Borgen» så populær, tror du?

− På den ene siden er det miljøet og de konkrete personene. De er tydelige arketyper som man ikke bare finner i Danmark. Du har kvinnen som jobber for mye og ikke har tid til sine barn, du har den unge lederen som sliter med sine medarbeidere og sin egen sjef, og du har makten og spillet og ønsket om makt. At makt korrumperer, er tydelig hvis du ser på «Borgen».

− I tillegg tar serien opp temaer som er viktige i samfunnet nå. Klima, energi, autentisert, kjønn, overgangsalder, mangfold … Borgen er en serie som treffer både hjertet og hjernen.

I Danmark har det gått en debatt i avisene om det er «dårlig gjort» å lage en karakter som Signe Kragh, som så åpenbart har mange likheter med Mette Frederiksen

Rollefigur bygget på Mette Frederiksen

I Danmark har serien også en tilleggsdimensjon, som ikke akkurat bidrar til å gjøre den mindre populær, ifølge Kjeldsen. Persongalleriet i Borgen ligner nemlig veldig på «virkelige personer».

Kjeldsen gir et eksempel: Den unge statsministeren, Signe Kragh, «er bygget på» Mette Frederiksen, Danmarks nåværende statsminister. Signe Kragh bygger makt rundt seg selv, og fjerner seg fra de folkevalgte institusjonene så langt det er mulig. Beslutninger tas i lukkede rom. Det samme er Fredriksen blitt beskyldt for. Dessuten, både Mette Fredriksen og Signe Kragh vet å iscenesette seg selv. De er eminente på sosiale medier og framstår som folkelige og «ur-danske». I en scene fra «Borgen» irriterer utenriksminister og «vår kvinne», Birgitte Nyborg, seg over en Facebook-oppdatering der statsminister Kragh har lagt ut bilder av matpakkene til sine barn. Nyborg synes det er banalt.

«Men det virker», sier hennes rådgiver, og så snart Nyborg skjønner hvilken kraft som ligger i de sosiale mediene, blir hun selv en kløpper i å iscenesette seg selv.

− I Danmark har det gått en debatt i avisene om det er «dårlig gjort» å lage en karakter som Signe Kragh, som så åpenbart har mange likheter med Mette Frederiksen, sier Jens Elmelund Kjeldsen.