Nei, nei gutt – dette må bli slutt!

-Skal du lykkes, må du ha disiplin. Spesielt her, sa Kjetil Rekdal til Dagbladet, i forbindelse med innføringen av Vålerengas 15 ordensregler.

Reglene, som blant annet innebærer å ta av luen innendørs, ikke å være ute i Oslo sentrum etter kl 24 i sesongen samt totalforbud mot mobiltelefon i garderoben, har fått avisenes sportskommentatorer til å heve på øyebrynene, smile og riste oppgitt på hodet.

Kjetil Rekdal, selv kjent for å knurre på dommere, refse enkeltspillere foran åpent kamera eller stille til intervju med leppa full av snus, krever at spillerne hans ikke følger hans eget eksempel. Slik vil han bygge en ny Vålerenga-kultur. Et nytt verdisett skal råde på Valle Hovin.

– Må involvere spillerne

Tidligere toppfotballsjef, trener for kvinnelandslaget, Tromsø og Rosenborg-trener, Per Mathias Høgmo, hevder at prosessen som leder frem til innføringen av reglene er mest interessant.

– For å skape en kulturendring er det viktig at spillerne involveres i prosessen med å utarbeide reglene. Hvis ikke kan innføringen av slike spilleregler virke mot sin hensikt, sier han.

Det kan virke som om såkalte spillerregler i fotballklubber og landslag har tatt av i det siste. Både det norske fotballandslaget og andre klubber har innført slike regler, som kalles «jeg spiller for...».

Innføringen av spillerregler er ikke noe nytt, forteller Per Mathias Høgmo. Han har også tidligere innført nye regler for spillergrupper. Det startet han med allerede på begynnelsen av nittitallet, med gode resultater.

– Jeg startet med dette så tidlig som i min periode som hovedtrener for Moss. Jeg utarbeidet også nye regler for kvinnelandslaget, og i Tromsø. Med sistnevnte klubb toppet vi alle omdømmestatistikker, noe jeg anser for å være et svært viktig parameter for hvordan vi lyktes med å skape kulturendring på en positiv måte, sier han.

Verdigrunnlag

Ifølge Per Mathias Høgmo må verdigrunnlaget ha en så tung forankring som mulig i spillergruppa, for at man skal kunne lykkes også med å bedre prestasjonskulturen.

– Det skaper en trygghet i spillergruppa, og i hele organisasjonen. Hvor detaljerte reglene skal være, og hva reglene skal innholde må selvfølgelig diskuteres. Eierskapet til reglene er det som teller, sier den tidligere fotballtreneren, som snart blir den første i verden som har tatt doktorgraden i fotball.

Han legger til at det er viktig for en fotballklubb hvordan medlemmene av den står frem, både på og utenfor banen.

– Omgivelsene må ha en positiv oppfatning av oss. Det bidrar også til en positiv kulturendring, forklarer han.

– Smart av Rekdal

Å ta beslag i oppmerksomheten i det sosiale rom, og i tillegg skape en symbolsk arena for å kommunisere med folk, er et smart ledelsesgrep, ifølge Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI. 

– Det minner meg om den gangen DNB innførte uniformer. Slike tiltak skaper felles kjøreregler. Kjørereglene har en tendens til å profesjonalisere samhandlingen, og i riktig kontekst kan de føre til at reglene håndhever seg selv, sier han.

Arnulf påpeker at alle organisasjoner har regler, og han hevder at kulturelle elementer har en betydning.

– Det er for eksempel ingen som sitter med lue inne i Forsvaret. Vi er hele tiden omgitt av ritualer. Når vi behersker dem, er dette positivt, utdyper han.

Parallell med Kristendommen

Om Kjetil Rekdal er frelseren Vålerenga har ventet på gjenstår å se. Likevel er det andre paralleller mellom Rekdal og Jesus enn hans hjemvendelse til Oslo-klubben, mener Arnulf:

– Akkurat som Kristendommen gjorde beslag på høytidene jul og påske, som egentlig var hedenske feiringer, tar Rekdal over de sosiale arenaene. Erobringen er viktig for at han skal klare å komme frem med budskapet sitt, presiserer han.

Farer

Jan Ketil Arnulf legger til at grepet til Rekdal ikke er uten risiko. Spillerne kan føle seg deindividualiserte, og reglene kan føre til større avstand i spillergruppen.

– Dersom reglene ikke virker kan de føre til en unødvendig påpekning som går ut over ham selv. Vi husker alle Thorbjørn Jaglands norske hus, der huset hadde vegger, men ikke tak. Rekdal er i en lignende situasjon, og risikerer helt klart mye ved å gå tøft ut. På en annen side risikerer man alltid noe ved å innføre noe nytt, sier han.

Vanskelig å måle 

BI-professoren hevder at det er vanskelig å vite hvorfor noen fotballtrenere lykkes, mens andre ikke gjør det. Det er ingen reelle målekriterier.

– Det vi vet, er at noen av trenerne som får bygge opp noe over tid har lyktes. Samtidig kommer ikke den nødvendige arbeidsroen uten at spillerne og supporterne tror på kursen som er staket ut. Først da kommer samholdet, forklarer han.

Selv om de i utgangspunktet virker forskjellige, tror Arnulf at Kjetil Rekdal og Egil Drillo Olsen ikke er ulike som ledere. Rekdal prøver nemlig å gjøre det samme som Drillo, men på en annen måte, mener BI-professoren.

– Det finnes ingen instrumentell vinneroppskrift – det handler om å gripe inn i hverdagen. Rekdal prøver å påberope seg verdier og folkeskikk. Drillo påberopte seg en sannhet som var basert på hans overbevisende, og nærmest empiriske fremlagte tall. Effekten blant spillerne kan bli den samme. Begge forsøker å lage en mystikk rundt en teamideologi, til det beste for laget, sier han.

Dårlig rykte uvesentlig

Kjetil Rekdals røffe stil, både overfor dommere, media og spillere spiller ingen rolle i forhold til kulturbyggingen han holder på med, ifølge Arnulf. Ved å stille sine egne skyggesider i pant skaper han forventninger og positivitet, hevder han.

– Det første folk tenker er; «jøss, gjør han det»? Det skaper en interessant aksentuering, en fremheving, som gjør at poenget hans kommer enda tydeligere frem, sier Arnulf.

Han mener Rekdals regler er overførbare til en hvilken som helst bedrift, men alt må være i rett kontekst.

– Det berømte utsagnet om at kultur spiser strategi til frokost lever i beste velgående, og det er høyst relevant i denne sammenhengen. Å innføre en ny kultur trenger heller ikke å ta lang tid. Etter 22. juli aksepterte den norske offentligheten raskt at verdibasert ledelse var å foretrekke, fremfor beredskapsledelse, eksemplifiserer han.

Han påpeker at det er fullt mulig å lansere en ny retning for organisasjonskultur i næringslivet, og deretter få gjennomført dette raskt.

– Det viktigste er å finne de rette knappene å trykke på, i den rette konteksten, sier han.

Ifølge Arnulf er regler noe som signaliserer verdier, og at reglene i seg selv ikke er det viktigste.

– Verdiene gjør noe med mentalhygienen. De skaper respekt og habitus; tillærte tanke-, adferds- eller smaksmønstre. Se på kavaleristene i militæret – soldatene med de svarte luene. Rammene som innføres har noe militært over seg. Symbolene og ritualene er sterke og fungerer når man lykkes, avslutter han. •

--------------------------------------------------

– Frem-hever seg selv

Den danske fotballtreneren og coachen, Rasmus Ankersen, mener spillerne burde vært tatt med på råd før Kjetil Rekdal innførte reglene i Vålerenga.

Rasmus Ankersen har vært trener i den danske eliteserieklubben FC Midtjylland. I tillegg startet han klubbens fotballakademi. Han mener at formålet med Kjetil Rekdals regler må være det viktigste.

– Vi får håpe Kjetil Rekdals regler har et godt formål. Har de ikke det, er Rekdals agenda bare å fremheve seg selv, og det er ikke produktivt nok, sier han til Ukeavisen Ledelse.

Eierskap

Ifølge Ankersen ville det vært best for spillergruppa om Rekdal hadde tatt med spillerne på råd før reglene ble innført.

– Selv om mange av reglene høres både rasjonelle og produktive ut, ville det vært en fordel at spillerne hadde hatt et tettere forhold til dem. Følelsen av at noe blir tredd over hodet på deg virker styrende og kontrollerende, forklarer han.

Psykologi

Når Rekdal gjør beslag på den sosiale arenaen har dette en psykologisk effekt, mener den danske treneren.

– Han trer inn i klubben, og symbolikken av det han foretar seg er viktig, mer viktig enn selve reglene. Hvis han virkelig vil endre kulturen i Vålerenga, gir det absolutt mening at han ønsker å skrelle bort det som ikke fungerer. Her går han imidlertid lenger, sier han.

Ankersen mener punktet om at alle spillerne skal hilse på hverandre før hver trening er et tydelig kulturendrende tiltak.

– Samtidig kan unge fotballspillere ha behov for kontakt med omverdenen. Skrur man av mobiltelefonen hver dag, fra morgen til ettermiddag, kan dette oppleves som invaderende for spillerne. Spesielt når de er ferdige med treningsøktene, men Rekdal har sikkert en tanke bak dette også, sier den danske treneren.

Trygghet

Tiltakene til Rekdal kan, i rett kontekst, også bidra til økt trygghet hos spillerne. 

– Da må imidlertid reglene fungere. Gjør de det, kan de bidra til at spillerne forstår bedre hva som forventes av dem. Det skaper trygghet, forklarer han.

– Hentet fra Tyskland

Den norske håndballspilleren Kenneth Klev er tidligere Tysklandsproff, og kjenner igjen mange av Kjetil Rekdals regler fra sin tid i klubber som VfL Gummersbach og Bergischer HC.

– Dette har han tydeligvis hentet fra sin tid som spiller og trener i Tyskland. Der måtte vi hilse på medspillere før hver trening, og det var strenge regler for byturer, sier Haslum-spilleren.

Han tror reglene kan binde spillergruppa sammen, og synes Rekdals initiativ er spennende.

– Klarer han å endre kulturen til det bedre er det positivt, dersom det er behov for det. Min trener i Tyskland var også veldig påpasselig med å påpeke at spillerne ikke skulle gå på byen. Imidlertid ble han med én gang årlig, og da tok vi den helt ut, gliser han.

Det var også tilfeller da den tyske disiplinen sviktet under Klevs opphold i Bergischer HC.

På vei til kamp stoppet lagets buss på en bensinstasjon. Da Klev kom ut, etter å ha gjort sitt fornødne, var bussen borte. Det finnes ingen regler uten unntak.