Statsbudsjettet peker fram mot H-Frp-samarbeid

Når Stortinget behandler budsjettet torsdag, vil de to partiene være enige på viktige områder. De er uenige om beløp og detaljer, men kursen står de i hovedsak sammen om. De som har trodd at avstanden mellom de to partiene er så stor at de ikke kan samarbeide, gjør klokt i å tenke om igjen.

Finansdebatten vil vise at et regjeringssamarbeid mellom de to partiene etter valget i 2013, er innen rekkevidde.

Frps «uansvarlighet» i den økonomiske politikken vil neppe være noen avgjørende hindring. I sitt alternative budsjett for neste år bruker Frp vel 5 milliarder kroner mer enn regjeringen, mens Høyres alternativ har omtrent den samme rammen som regjeringens opplegg. I et budsjett med en utgiftsramme på i overkant av 900 milliarder kroner, er 5 milliarder kroner et heller beskjedent beløp.

Enige på mange områder

Høyre og Frp står sammen om skattelettelser på henholdsvis rundt 10 og 19 milliarder kroner. Lettelsene trekker også i samme retning, der fjerning av arveavgift i 2011 og fjerning av formuesskatten over fire år er to sentrale forslag.

Høyre og Frp har også kommet nærmere hverandre på andre viktige områder. Høyre-leder Erna Solberg har vist til skole, helse og omsorg. I tillegg kommer utenriks- og sikkerhetspolitikken, justispolitikken og et så viktig område for Frp som innvandringspolitikken.

Det er fortsatt uenighet om store deler av miljø-, bistands- og kulturpolitikken, men dette er områder det ikke vil by på problemer å bli enige om dersom det ellers er vilje til samarbeid.

Det er heller ingen ulempe at forholdet mellom de ledende politikerne i de to partiene er godt. Siv Jensen og Erna Solberg har ingen problemer med å snakke sammen. Skepsisen mot et samarbeid ser også ut til å bli mindre blant partienes medlemmer og velgere.

Sentrum på sidelinjen

Sentrumspartiene deltar også i finansdebatten, men må finne seg i å spille statistenes rolle. På noen områder står de nærmere regjeringen enn H og Frp, på andre områder er det omvendt.

Venstre og Kristelig Folkeparti er enige på viktige områder og viser at det fortsatt finnes et sentrum i norsk politikk. I praktisk politikk spiller det imidlertid liten rolle. Inntil vi igjen får en mindretallsregjering, må V og KrF nøye seg med å fremme sine egne saker og vente på bedre tider.

De rødgrønnes svar

Regjeringspartienes svar på den blåblå tilnærmingen er påstander om at politikken til Høyre og Frp vil føre til at forskjellene øker ved at de rike får mer på bekostning av «vanlige folk».

– Den norske solidariske samfunnsmodellen står i fare, arbeidstakernes rettigheter vil bli svekket og vi får et egoistisk samfunn, lyder advarselen.

Meningsmålingene viser at advarselen faller på steingrunn. Den som venter på at den blåblå boblen skal sprekke, ser ut til å vente forgjeves.

Mister tillit

Situasjonen blir ikke bedre for de rødgrønne ved at mange har mistet tiltroen til regjeringens evne til å avskaffe helsekøer og bekjempe fattigdom.

Meldinger om at regjeringen vurderer reduksjoner i uføretrygd og pensjoner, er ikke med på å styrke tilliten. De stadige dryppene om hvor ille de gamle har det, kommer på toppen. Selv om reportasjer om hjelpeløse gamle ikke gir et riktig bilde av eldreomsorgen som helhet, er de med på å skape et inntrykk av en regjering som ikke klarer å innfri sine løfter.

Er inntrykket først skapt, hjelper det lite å rykke ut og forsøke å fortelle at det ikke er sant. Ved valget i 2001 lekket det ut like før valgdagen at regjeringen planla å kutte i sykelønnen. Den daværende Ap-regjeringen forsøkte på alle måter å dementere, men resultatet ble et katastrofalt dårlig valg. Det samme kan skje ved kommunevalget neste år. (©NTB)