Vingeklippet Kosmo

Riksrevisjonen er det ypperste den rådende styringstenkningen i det offentlige har skapt. De driver ikke lenger bare regnskapskontroll som i gamle dager. Nå driver de også forvaltningsrevisjon. Jørgen Kosmo og hans hær skal finne ut av om det politikerne har sagt skal skje, faktisk skjer; altså om mål blir nådd og om de tiltak som blir iverksatt, gir resultater. Og folk med revisorblikk nøyer seg ikke med å sveipe over, de graver seg nedover og innover i detaljenes rike. Hver krone skal dokumenteres. Det holder ikke å si «det regner vi med» når Riksrevisjonen kommer. Det skal bevises, eller dokumenteres, som det heter på revisorspråket.

På mange måter har Jørgen Kosmo overoppfylt forventningene. Han har selv bakgrunn som statsråd og stortingspresident for Ap. Det skulle en nesten ikke tro. Han tar i alle fall ikke fem øre for å svinge pisken over en rødgrønn statsråd som ikke holder forvaltningsmessige mål. Jørgen Kosmo kan minne om en skolemester der han lekser opp for statsråder og etatssjefer om hva som ikke er bra nok. En etter en blir de bedt om å gjøre hjemmeleksene bedre til neste gang han kommer.

Kosmo skiller seg ut på enda et område. Han snakker i titler og spissformuleringer når han mener det er på sin plass. Kosmo kunne gått rett inn som vikar på desken i VG. Den slags revisorer liker mediene.

Det skjer til tider at en statsråd eller etatsjef forsøker å forsvare seg. Det er ikke lett. Det er på en måte Kosmo som alltid har rett. Er en i tvil, kan mediene bare ringe til Per Kristian Foss (H) som gjentar sitt mantra: «Reglene er ikke vanskelig å forstå. Regler er til for å følges. Det er viktig at man i stat og kommune er pinlig nøyaktig. Det er skattebetalernes penger vi forvalter». Det skjer av og til at han rasler med sablene og sier dette «kan være en sak kontroll og konstitusjonskomiteen bør se nærmer på».

Etter 22. juli-kommisjonens rapport har vi fått en debatt om svakheter i det norske styringssystemet. I løpet av et par uker synes det å være enighet om at det skjer en for stor grad av detaljstyring i det offentlige. Hvor dypt denne erkjennelsen stikker, er det god grunn til å stille spørsmål ved. Så langt har ingen kommet opp med alternativer til dagens rigorøse målstyring, rapportering, tilsyn og revisjon.

Men noe er på gang. I går langet tidligere statsråd Erik Solheim ut mot tingenes tilstand. Han sier til Klassekampen at frykten for å gjøre feil rammer statsrådene.

– Embetsverket bryr seg mer om å hindre at politikere gjør feil enn å legge til rette for at de kan gjøre noe stort, sa Solheim og hevder den store mengden kontrollorganer i forvaltningen går ut over evnen til å gjennomføre politiske vedtak.

Revisorkultur

- I en revisorkultur er det alltid fristende å bruke mer tid og la andre ta avgjørelsen. Men noen ganger må du bare ta avgjørelsen der og da og la det stå til. Man har Riksrevisjonen over seg hele tiden. De spør ikke om hva du har fått gjort, men om du har gjort noe formell feil, sier Solheim og sukker over hvor mye tid og ressurser som går med til kontroll, arkivering, registrering og å svare på hvert minste spørsmål fra media.

I Klassekampen i dag følger de tidligere statsrådene Odd Eriksen (A), Kristin Clemet (H) og Terje Riis-Johansen (Sp) opp med et krav om å endre mandatet for Riksrevisjonen.

– Riksrevisjonen er blitt et overstorting der ingen politiske resultater er bra nok. Resultatet blir at politikernes ambisjoner drives nedover, sier Clemet som mener Riksrevisjonen i praksis stikke kjepper i hjulene for statsråder som vil utrette noe politisk.

Handlingsvegring

Terje Riis-Johansen mener Kosmo har dradd Riksrevisjonen i en farlig retning og at de bør slutte å mene noe om politikken på et område har vært vellykket. Når Riksrevisjonen slår ned på små feil i stedet for å se det store bildet, mener han resultatet blir handlingsvegring i forvaltningen.

– Riksrevisjonen sprer frykt i departementene. Forrige generasjons politikere bygde landet. Denne generasjonens politikere er opptatt av å ikke trø feil, sier Riis Johansen som mener Riksrevisjonen bør bli fratatt oppgaven å føre forvaltningsrevisjon

Om man må gå så langt som å frata Riksrevisjonen å drive med forvaltningsrevisjon, er ikke sikkert. At Riksrevisjonens mandat bør strammes inn, er åpenbart. Men det er likevel ikke Riksrevisjonen som er problemet. Riksrevisjonen gjør de det de blir bedt om. Problemet er alle lovene og reglementene politikerne har vedtatt og som innsnevrer statsråder og etatsjefer handlingsrom og svekker deres beslutningskraft. Det baller stadig på seg. Det som må skje er at flere lover droppes, antall mål redusere, bevilgningsreglementet gjøres mindre omfattende og statsråders frihet til å drive politikk blir styrket.