Vilje og evne i Høyre og Frp

Å formulere seg fram til enighet om politikk bak lukkede dører, kan være krevende nok. Både KrF, Venstre, Frp og Høyre sier alle det har vært tøffe tak, men utad framstiller de det som om det er langt mer som samler enn som splitter. Selv om KrF og Venstre ikke vil være med i regjeringen, er de fortsatt i en forpliktende samarbeidsmodus når de kommenterer den regjeringsplattformen Høyre og Frp la fram i går. Knut Arild Hareide sier han finner mye bra her og at han tror regjeringen vil vare i fire år. Venstre og KrF er såpass positive at en del av deres velgere fortsatt ikke får tak i grunnen til at de ikke vil være med i regjeringen. De kan ikke si «vent til budsjettet legges fram, så vil dere se hvor ille det er». Det er det de mener.

Økte bevilgninger

Det er en ambisiøs plattform Høyre og Frp legger fram. På område etter område legges det opp til å øke bevilgninger. Det sies fortsatt påfallende lite om hvordan de økte bevilgningene skal kombineres med skattelette og løftet om å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Her preges plattformen av at man utsetter problemene. Når Erna Solberg får dette spørsmålet av NRK, svarer hun med å vise til at man skal forenkle Norge og at det vil gi store innsparinger. En forenkling som gir store innsparinger, ser vi lite av i plattformen.

Framfor å mase om at politikk og økonomi ikke er knyttet skikkelig sammen i regjeringsplattformen, får vi smøre oss med tålmodighet til regjeringen må foreta denne koblingen. I mellomtiden kan kultur-Norge, mediene, bøndene og distriktene grue seg til det som kommer. De må regne med å få kutt allerede fra neste år av. Neste år har man ikke tid til omfattende omlegginger, men å kutte med 10 prosent etter ostehøvelprinsippet, rekker regjeringen i det minste.

Beslutningskraft

På noen områder ønsker Erna Solberg og Siv Jensen å vise beslutningskraft. Politidirektoratet har ikke bedt om at politiet blir bevæpnet. Det synes som om flertallet av dagens politimestre er i mot, mens det er et flertall i Norges Politiforbund som mener det. Hvis politidirektør Odd Reidar Humlegård sier at han er enig, blir det slik. Men hva om han sier han ikke synes dette er en god ide? Da kan dette være en sak regjeringen ikke får igjennom i Stortinget.

Fastlegen skal ikke kunne sykemelde noen lenger enn seks måneder og det skal innføres normerte sykemeldinger ut fra hvilken diagnose en får. Her får vi en ny runde med enda flere regler en skal forholde seg til ved sykemelding og det må lages et system med reserver for fastlegene. Erna Solberg sier den nye regjeringen vil være mer opptatt av å stole på folk. Det gjelder tydeligvis ikke på dette området.

På arbeidslivsområdet skjærer de igjennom. Her blir det økt adgang til midlertidige ansettelser og større fleksibilitet når det gjelder turnuser og overtid. Arbeidstakerorganisasjonen vil nok markere sin misnøye, men det vil bety fint lite. Dette kommer til å bli gjennomført raskt. Det er viktig, for her ligger det muligheter for mer effektiv drift uten at det rammer de ansatte. Arbeidstakerorganisasjonene vil være tjent med å gå i dialog for å ivareta sine interesser best mulig.

Å fjerne driveplikten og odelsloven, er et radikalt tiltak som kan endre distriktene betydelig. De som eier jord skal i større grad få råderett over den. Om dette vil bety ny dynamikk i distriktene eller rasering av norsk landbruk, er det for tidlig å si noe om.

Folk skal få mer frihet til å handle på nett, ta med større kvoter, handle på søndager, polet skal være mer åpent, kunne spare mer til egen bolig, slippe arveavgift, kjøre Sagway, vannscooter, spille poker, drive med proffboksing, for å nevne noe.

Spørsmålet er om denne økte friheten blir merkbar eller om den spises opp av innstramninger på andre områder. Her vil kommuneøkonomien være avgjørende.

Høyre og Frp har gitt løfter om at de skal vri oljepengebruken fra forbruk til investeringer. NHO forventer at den nye regjeringen omdisponerer inntil 100 milliarder på denne måten. Viljen til å satse mer på forskning, utdanning og infrastruktur er tydelig i regjeringsplattformen. Even til å kutte i forbruk må en lete med lupe etter. Vi er tilbake der vi startet: Her er det mye god vilje, ambisiøse mål og vilje til å endre. Men hvordan skal en kunne få gjennomført alt dette i kombinasjon med skattelette og innenfor de rammer som en ansvarlig økonomisk politikk krever?

Det er lov å spørre. Det er ikke sikkert Siv jensen og Erna Solberg vet svaret de heller.