Verdiforvirret kristen bank

Verdibanken var drømmen som ble virkelighet. Det luktet Hans Nielsen Hauge av den. Hauge var en visjonær forkynner og bedehusets store åndshøvding. Andre oppfattet ham som en drivende dyktig forretningsmann. Han etablerte vennesamfunn og småbedrifter på løpende bånd over alt der han kom. Tro og butikk skulle gå hånd i hånd. Gud og lønnsomhet var ingen motsetning.

De lå den samme visjonær tenkning bak etableringen av Verdibanken. Her skulle en demonstrere solid og skikkelig bankhåndverk, tydelige verdier og god avkastning som skulle komme kristent arbeid til gode.

Det gikk meget bra i nesten ti år. Da Mentor Medier, som eier Vårt Land, gikk inn på eiersiden sammen med Opplysningsvesenets Fond, var det en fjær i hatten for initiativtakerne, flere av dem med tilknytning til Oslo Kristne Senter.

Så gikk det fryktelig galt. Nå ligger banken med brukket rygg. Alt tyder på at banken har brutt loven når det gjelder eierskapsbegrensing og habilitet. I tillegg har de involvert seg i spekulasjonsvirksomhet av verste sort. Ni millioner kroner kan være tapt. Finanstilsynet har grepet inn og forlangt opprydning.

Luguber

Banken er blitt tatt med buksa nede i omfattende reportasjer i Dagens Næringsliv. Her framstår den kristne Verdibanken som en temmelig luguber virksomhet. Sentrale personer fremstilles som inkompetente og småkjeltringer. Det er pinlig og ødeleggende for en bank som lever av tillit.

Styreleder Kjell Hande, trakk seg ved årsskifte etter å ha forsøkt «taus som en østers»-strategien i møte med stadig flere misforhold som ble avdekket. Når denne typen saker avdekkes, går det som regel alltid galt når en styreleder velger lukke, framfor å åpne.

Bente Thomassen som har vært med i styret siden starten, er nå styreleder. Hun har vist åpenhet, men varsler at hun er på vei ut. Helt nye folk er satt på i valgkomiteen. Det går neppe lang tid før det innkalles til generalforsamling for å velge et nytt styre. Hvis ikke banksjef Toralf Østli har kaster kortene innen den tid, blir tema på første styremøte om styret har tillit til Østli.

Det virker som om bankens ledelse og flere styremedlemmer har latt seg overbevise av finanscowboyen Nils Johan Pedersen som hevdet han kunne skaffe dem seks prosent avkastning på kapital, ikke i året, men hver måned i en periode framover. Den slags «finansielle brødundere» finnes ikke i virkeligheten. Det burde bankfolk vite.

Om Pedersen er en skurk eller en finansiell tulling, er ikke godt å si. Han har kjøpt seg ville i Hellas for 45 millioner. Noen og enhver kan jo tenke sitt om hvor han har fått de pengene fra. Banken har anmeldt ham for bedrageri. Men hvordan kunne de få seg til å tro at Pedersen kunne skaffe dem en himmelsk avkastning?

«Gjengen»

Det er «en gjeng» som er de sentrale personene rundt Verdibanken. De kjenner hverandre. De har ropt halleluja sammen, har sansen for penger og en lukrativ handel. Noen av dem mener nok også at den Gud som en gang velsignet Abraham rikelig, gjerne sørger for at de som går Guds vei i dag kan se det igjen på kontoen.

I organisasjonslitteraturen er såkalte «gruppebeslutninger» grundig beskrevet. De kjennetegnes ved at det oppstår en dynamikk i en gruppe som gjør at motforestillingene dunster bort. Man følger hverandre og ender opp sammen sted uten egentlig å ha et så sterkt ønske om det. Tvil og motforestillinger overhøres fordi de mest betydningsfulle i gruppen er grepet av mulighetene og har bestemt seg. Bjellesauen traver av gårde først. De andre dilter etter.

Det andre som har preget «Verdibank-gjengen», er at det har tatt lang tid å erkjenne at både banken og de som privatpersoner har tapt saftig mye penger. Først ble det avslørt at banken hadde tapt en million. Flere uker etter var tallet kommet opp i ni millioner. Slik svekkes tilliten.

Jurister og økonomer er tauet inn i Verdibanken for å finne ut av hva som faktisk har skjedd. Det hadde vært interessant om de også hadde sendt inn en psykolog for å komme på sporet av hvordan det er mulig å gå på trynet så grundig som Verdibanken og «gjengen» har gjort. Det er mulig de også kunne trengt en åndelig rådgiver av den nøkterne, jordnære og litt pessimistiske sorten. En slik motvekt kunne ha reddet dem.

www.twitter.com/magnelero