Verdensmester i etikk

Nobels fredspris deles ut i Norge og vi anstrenger seg for å få en sentral posisjon som fredsmegler i verden. Gjennom oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) er vi en betydelig aktør på verdens største børser, og den posisjonen ønsker finansminister Kristin Halvorsen å bruke for å forandre verden, har hun sagt. Oljefondet skal selge seg ut av bedrifter som ikke holder etisk mål - og det blir lagt merke til. Jens Stoltenberg vil bli verdensmester når det gjelder å redusere C02 utslipp.

I internasjonale sammenhenger snakkes det nå om at Norge må feie for egen dør. Og det er statens selskaper, StatoilHydro, Cermaq og Telenor, som må tåle kritiske blikk.

På Cermaqs generalforsamling i går forlangte det amerikanske miljøvernselskapet Pure Salmon Campaign (PSC) at en uavhengig instans skulle granske om Cermaq driver i strid med retningslinjene som gjelder for statens pensjonsfond. PSC som har en mindre eierandel, fikk ikke aksjonærene med seg på det. Det samme skjedde i fjor da de møtte opp på generalforsamlingen til Marine Harvest. Det står strid om de to norske selskapene oppdrettsvirksomhet i Canada og Chile. PSC betegner Cermaq som en miljøversting og viser blant annet til at 50 sjøløver har dødd etter at de har satt seg fast i sikkerhetsnettene. Forskere mener også at oppdrettsvirksomheten tar livet av store mengder villaks.

I Chile kritiseres Cermaq for miljøkriminalitet, dårlige arbeidsforhold og for å motarbeide fagforeningene.

Telenor har gående sin strid med Muhammad Yunus om hvem som skal ha kontroll over GrameenePhone.

Statoil er dømt for korrupsjon i Iran. Statoil Hydro har kjøpt North American Oil Sands Corp som driver utvinning ut olje fra tjæresand i Canada. Dette er meget omstridt ut fra et miljøperspektiv.

Statoils engasjement i Angola er det flere som rister på hodet av. Selskapet anklages for å drive ressursplyndring og samarbeidet med et land som ikke bryr seg om nenneskerettighetene.

I disse dager skal retten ta stilling til om Sintef også skal dømmes for korrupsjon. For et par uker siden ble det kjent at ansatte i Norconsult, et av landets største rådgivningsfirma, også skal være innblandet i korrupsjon.

Norge er en fredsnasjon med spisse albuer, skriver The New York Times. De påstår at Norge er mer opptatt av å selge olje enn å holde sin etiske sti ren.

Da oljefondet i sommer gikk ut av Wall Mart, reagerte ambassadør Benson Whitney med å si at den norske regjering ikke forstår hva det innebærer å være en av de største investorene i verden. Han oppfattet beskyldninger mot Wal-Mart som meget alvorlig.

Mandag Morgen har snakket med Martin E. Sandbu som foreleser i forretningsetikk ved prestisjetunge Wharton School of Business ved universitetet i Pennsylvania. Han frykter at Norge for eksempel gjennom StatoilHydro i Angola blir medskyldig i ressursplyndring.

- Det er skapt et inntrykk av at målet om internasjonal vekst for StatoilHydro ikke kommer i konflikt med andre mål vi som samfunn måtte ha. Dette er et særdeles uansvarlig innrykk å gi, sier Sandbu til Mandag Morgen.

Norge fremstår tydeligvis i en del miljøer som svær i kjeften når det gjelder etikk, men uten å følger opp i praksis der vi selv sitter med styringen. Det noe av den samme kritikken som kan komme til å ramme Jens Stoltenberg hvis han legger opp til at vi skal kjøpe oss fri fra forpliktelsene til å redusere vårt eget utslipp av CO2 betydelig.

I går samlet utenriksminister Jonas Gahr Støre sitt "omdømmeforum" Fremtredende personer innen politikk, kulturliv og næringsliv skal bidra for å styre Norge omdømme i utlandet. Arne Nygaard, professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, sier til Vårt Land at han er kritisk. Han frykter forumet vil bli opptatt av å forsvare egne interesser og forsøke å tegne et glansbilde av Norge.

Dersom dette omdømmeforumet blir en glansbildeproduserende organ, bør det nedlegges jo før jo heller. Omdømme skapes ikke av ord og at de som har makt og penger spyr ut velvalgte formuleringer. Det er i praksis omdømme teller. Derfor gjelder det at StatoilHydro, Telenor og Cermaq gås kritisk etter i sømmene, for eksempel.

Jonas Gahr Støre er en god ambassadører for norsk utenrikspolitikk. Det blir fullstendig galt dersom Norge skal seg kjøpe reklameplass internasjonalt for å fortelle hvor gode vi her. Vi får inderlig håpe at omdømmeforumet ikke sysler med slike tanker.