Vent med gravtalen over Baksaas

Dagens Næringsliv har startet jakten på Jon Fredrik Baksaas før det er avgjort om Telenor må trekke seg ut av India eller ikke. «Norges største bommert»  er tittelen over Terje Erikstads kommentar i dag. Øyvind Finstad slår til med en bakgrunnsartikkel med tittelen «Baksaas surfer på Hermansen».  Det var da voldsomt til surfing. Det er 10 år siden Hermansen gikk av. Baksaas har da vitterlig ikke stampet av gårde på krykker han har fått av Hermansen i 10 år. «Baksaas har ikke klart å finne nye pengemaskiner, til tross for investeringer på rundt 60 milliarder kroner i nye markeder», skriver Finstad. Det får så være at Finstad har laget gravtalen til Baksaas klar, men å publisere den på forhånd er noe annet.

Det må være grunn til å minne om at Telenor har gitt en avkastning til sine eiere på 57,6 prosent siden 2006. I denne perioden har DNB klart en avkastning på 3,7 prosent, Orkla 3,8 og Statoil 12, 1 prosent.

Hermansen

Et annet poeng er at Baksaas var Hermansen nære medarbeider i Telenor. Så om Hermansen ledet Telenor så fantastisk, bør Baksaas også gis noe av æren for det.

Hvis det ender med at Telenor trekker seg ut av India og må ta et tap på 17 milliarder, er det ikke urimelig at både Baksaas og styreleder Harald Norvik skiftes ut. Men den runden får en ta når det er endelig avklart. At både styreleder og konsernsjef skal gå, er ikke opplagt. Også andre forhold enn India må med i vurderingen. Telenor har ikke gjort noe galt i India. De er ikke anklaget for korrupsjon, men handlet i god tro. De er heller ikke det eneste selskap som rammes av dommen i høyesterett som underkjenner den tildelingen av lisenser som er foretatt.

Telenor meldte mandag at de skriver ned verdier av selskapets eiendeler i India med fra 3,9 milliarder kroner til null. Dette er en regnskapsmessig tilpasning til den usikkerheten som er oppstått. Når det kan reises tvil om verdier i balansen er reelle, skal de skrives ned. Så får aksjemarkedet reagere som de lyster. Først faller kursen og hvis det skulle vise seg at verdiene like vel var reelle, stiger den igjen.  

Om en måned vet vi om Telenors eventyr i India ender med tragedie. Situasjonen ble mer alvorlig mandag da det ble kjent hvordan embetsverket tolker dommen i høyesterett. De nye lisensene blir så svindyre at det er uaktuelt for Telenor å by på dem. Det er snakk om en 13-dobling. Det er også andre betingelser knyttet til driften av en mobil infrastruktur som gjør det uaktuelt for Telenor å fortsette. Så resultatet kan bli at Telenor må gi slipp på de vel 30 millioner kundene de har og trekke seg ut med et tap på nærmere 20 milliarder.

Spilleregler

Nå er det politikerne som har ballen. Her gjelder andre spilleregler. Hele telebransjen har sagt at det opplegget som nå skisseres, er uakseptabelt. Antallet aktører i bransjen vil bli redusert og utbyggingstempo vil bli lavere, stikk i strid med det regjeringen ønsker. Indiske myndigheter utsettes nå for et press både fra andre lands regjeringer og store utenlandske selskaper. De advarer mot at India framstår som er land der det er for stor risiko å investere i.  Og er det noe indiske myndigheter er opptatt av, så er det at utenlandske selskaper skal investere i landet.

Trond Giske har vært i India og møtt den indiske finansministeren og ministeren som har ansvar for Telecom. Han har endatil lokket med investeringer fra oljefondet om en kan lykkes i å finne en løsning som gjør at Telenor kan fortsette i India. Trond Giske har frekkhetens nådegave og er en smart forhandler. I India representerer han dog et «lilleputtland». Det blir nok med fart i sakene om også Vladimir Putin hiver seg på telefonen. Russiske Sistema er nemlig i samme situasjon som Telenor.

India er et gigantisk marked. Selv om tapene i India så langt har vært store, mener Telenor at de er på rett vei. De forholder seg ikke til finansanalytiker som helt fra første dag har vendt tommelen ned for investeringen fordi de har ment risikoen er for stor. Finansfolk er kortsiktige, Telenor tenker langsiktig. I et gigantisk marked som India er det de som orker tap i mange år som til slutt kan tjene penger som gress.

Telenor vet at de må ut med mer penger for å kunne fortsette i India. De er nok nå i gang med å finne ut hvor deres absolutte smertegrense går. Det er her Giskes oljeinvesteringer kommer inn. Om India ikke får like mye betalt for lisensene, er det fristene å lage en samarbeidstale mellom Norge og India om investeringer og kompetanseoverføring.  Det er vel noe slikt Giske lokker med.

Hvis det ender med at Telenor må trekke seg ut av India, vil det også være et prestisjenederlag for regjeringen. De får et dårlig rykte på seg i det internasjonale finansmiljøet og det er 30 millioner kunder som misliker sterk at de kan miste summetonen.

Fra første dag av har finansfolket ivret etter å utstede dødsattesten for Telenors investeringer i india. Det ser ut til at de kan få rett. DN bør imidlertid kunne vente med å arrangere begravelse på forhånd.  Først skal nok Trond Giske ta noen telefoner og sende noe spreke SMS er som denne gang Jon Fr. Baksaas smiler fornøyd av.