Velg ikke egeninteressen

Det er lov å velge det partiet som fører en politikk som gir en selv størst mulig fordeler. Mange ser hen til hva som tjener egen lommebok best. Det finnes nok av interessegrupper som frir til velgernes egeninteresse. Den som har gått lengst i denne valgkampen, er Huseiernes Landsforbund som har gjort den siste renteøkningen til et gedigent problem, enda renten fortsatt er lav og de forventede renteøkningene har uteblitt. Det er muligens noen som er så snever i sine perspektiver at man lar Peter Battas klaging få avgjørende innflytelse over hva en skal stemme. Alternativet er å bytte bank. De fleste kan få lavere rente om en tar bryet med å sjekke opp hva andre banker tilbyr.

Andre interesseorganisasjoner mener den saken de brenner for bør avgjøre hva en skal stemme på. 101 organisasjoner som står bak «Klimavalg 2013» som ber oss om å «stemme grønt» fordi disse partiene har den beste klimapolitikken – og ingen sak er viktigere. De er jevngodt med å be velgerne ikke stemme Høyre, Frp og Arbeiderpartiet. Rundt tre fjerdedeler av velgerne bryr seg lite om rådet fra «Klimavalg 2013».

Hvor mange som lar seg påvirke av interessegruppenes snevre budskap, er ikke godt å si. Regelen er den at folk finner ut av hva de vil stemme ved å høre på politikerne, ikke ved å lytte til interessegruppene.

Noen stemmer ut fra hva de mener tjener samfunnet samlet sett. Flere bør følge det sporet. Det samfunnet vi har utviklet preges fortsatt av solidaritet og av at vi skal forplikte oss på det fellesskapet og de svakeste er tjent med. Vi får ikke et godt samfunn om alle jager snevre egeninteresser.

Mest ledelse

Ukeavisen Ledelse er primært en papiravis. Her er det ledelse som står mest i fokus, men vi dekker også trender og utviklingstrekk i samfunnet bredt, av den grunn at dette må ledere forholde seg til. Noen mener vi skal holde oss unna politikken. Da kan vi ikke lage en aktuell avis. Skal vi holde oss til ledelse isolert sett, må vi lage et fagblad.

På nettet finner en flere politiske saker, fordi vi her i større grad avspeiler dagsaktuelle saker.

I det siste har det blitt sterkere fokus på politikerne som ledere. Det er det både pluss og minus med, fordi politikk og ledelse blandes sammen. Det er for få som makter å gi anerkjennelse til en politiker for vedkommende gode lederegenskaper selv om en er fundamentalt uenig i den politikken en står for. Noen påberoper seg å ville diskuter ledelse, men det oser lang vei at man har et politisk anliggende.

Jeg får til stadighet høre av noen at jeg har en partipolitisk agenda for mine kommentarer. De som hevder det, er opphengt i det politiske perspektiv. Mitt utgangspunkt er aldri å ville forsvare eller støtte et parti. Som redaktør er det min oppgave å skrive det jeg mener uten å ta hensyn til om det rammer det ene eller det andre partiet. Jeg blir ofte stemplet som en tilhenger av Ap, men det skjer nesten like ofte at jeg blir plassert på borgerlig fløy.

Om jeg har gitt mer støtte eller kritikk til Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Strør og Trond Giske i løpet av åtte år, har jeg ikke oversikt over. Jeg har i flere saker forsvart dem når jeg synes kritikken ikke har vært berettiget. Jeg mener fortsatt at Trond Giske hadde rett i striden om Telenor og at det ble en storm i et vannglass rundt Jonas Gahr Støre i den såkalte Tschudi-saken.

Jeg mener Ap har lykkes godt med sin økonomiske politikk, men at de har mistet styringen over fremveksten av byråkratiet. Når det gjelder å nedbygge statlig styring og det stadig mer omseggripende byråkratiet, kan Frp bidra. Frp har også rett i at det er mulig å bruke mer penger til vei og jernbane uten at det setter norsk økonomi over styr. Jeg tror Høyres plan for drastisk reduksjon i antallet kommuner, nedleggelse av fylkeskommunen og delegering av økt beslutningsmyndighet til kommunene er veien å gå. De fire helseforetakene kan de også legge ned, men jeg har lite tro på at samfunnet er tjent med et frislipp av private aktører på helseområdet. Jeg tror det er riktig å myke opp Arbeidsmiljøloven så pass mye som Venstre foreslår, men at det er viktig å gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Jeg har sans for KrFs familiepolitikk og standpunkter på det bioteknologiske området. Regjeringen burde mannet seg opp, slik SV har bedt om, til å synge ut mot USA for den omfattende overvåkningen de har satt i gang. Oljeaktiviteten er høy nok som den er, derfor er det ingen grunn til å bygge ut Lofoten og Vesterålen nå. Det får holde.

Jeg er vel som de fleste, enig og uenig med flere partier. Det er flere partier jeg kan stemme på. Jeg har bestemt meg for hva jeg skal stemme på mandag, men er det en aktuell sak som dukker opp, vil jeg ikke nøle med å kritisere det partiet jeg skal stemme på. En redaktør skal ikke være i lommen på noen. En skal stå fritt til å kommentere og analysere.