Veiviseren

Dagen før budsjettrabalderet braker løs, er det grunn til å dele ut en blomst til de som bidrar til å løfte blikket ut over det daglige politiske spillet og budsjettkjeklingen. Hver på sin måte har Thorbjørn Jagland og Martin Kolberg den siste måneden bidratt til å sette de store og viktige spørsmålene på dagsordenen.

Aps partisekretær, Martin Kolberg, sa til VG for et par uker siden at økonomisk vekst ikke lenger kunne være det overordnede målet for den politiske utviklingen. Alt tyder på at kloden ikke tåler det lenger. Klimakrisen er beviset på det. «Fremtiden i Våre hender» falt ham om halsen og sa de ville bære ham på gullstol opp over Karl Johan.

Dette var mer en hjertesukk, en ærlig mening. Det var ingen fortale til budsjettet som legges fram i morgen. Det ble ingen stor debatt om den kursendringen noen mente Kolberg varslet. Men han fortjener honnør for at han satte saken på dagsordenen.

Thorbjørn Jagland er i ferd med å gi rollen som Stortingets president en tydeligere politisk profil og markerer seg som en av landets fremste politiske tenkere.

- Vi som politikere står sannsynligvis overfor det største lederansvar noensinne, sa Jagland i sin tale i forbindelse med åpningen av det 152. Storting denne uken. Han utfordret regjering og storting til å iverksette upopulære tiltak for å redde kloden fra oppvarming.

- Hvis vi mener at miljøet må komme først, må det komme først og vi har et ansvar for å forklare folk at vi ikke kan få begge deler, både et bedre miljø og samtidig fortsette å forurense, Dette handler ikke om å utsette å få noe, men å avstå fra å få noe, sa Jagland.

Jagland advarte mot «det som er populært akkurat nå» og mener tiden er inne for at politikerne viser et sterkere og tydeligere lederskap i forhold til den trusselen klimautslippene representerer. Han vil ha tiltak som svir og at politikerne skal gå sammen om å forklare folk at dette er nødvendig.
Han ba også statsminister Jens Stoltenberg sørge for flere brede forlik i Stortinget.

Uken før roste han SVs klimapolitikk i et intervju i Dagsavisen, og ba statsministeren om å lytte mer til partiet.

- Hvis man skal få gjennomslag for upopulære tiltak må man danne en bred front og være mange som forklarer hvorfor. SV kan ikke gjøre det alene, sier Jagland. Han brukte debatten om rushtidsavgift som eksempel.

- Her er et helt konkret, men upopulært tiltak, som ingen tør å gå inn for. Da blir hverken forslaget eller klimaproblemene tatt på alvor.
Han minnet om at regjeringen så langt ikke har oppfylt Kyoto-avtalen.

Regjeringen må i budsjettet som legges fram i morgen, vise at de tar mer enn et par museskritt i den retning Jagland peker på og som Jens Stoltenberg i og for seg har sagt seg enig i.

Tradisjonelt har Stortingets presidenter blitt oppfattet som seremonimestre, ordstyrere og voktere som skal påse at de parlamentariske spilleregler blir fulgt og at alle tendenser som kan bidra til å svekke Stortingets anseelse, blir påtalt. Det blir en for trang rolle for Jagland. Han hever seg over partipolitikken og tillater seg å kommentere en rekke aktuelle spørsmål.

Jagland er ikke lenger i elitedivisjonen i Ap. Men når det gjelder å levere politisk innhold og reflektere over de langsiktige politiske utfordringene, er han blant landets fremste. Vi er mer tjent med en president som deltar aktivt i den politiske debatten og ikke forblir formell, taus og tannløs.

Carl I. Hagen viste også gode (vise)presidenttakter i begynnelsen. Han er kommet helt bakpå som følge av skattesaken i Frp.