Ut med syndebukkene

Ommøbleringen i regjeringen er et sårt rop om hjelp fra SV. SV tapte halvparten av sine velgere ved årets kommunevalg. Nå skifter de ut to av sine fem statsråder i håp om at det skal få velgerne tilbake. Øystein Djupedal og Helen Bjørnøy legger ikke skjul på at de trekker seg fordi de blir motarbeidet av sine egne.

Vi kan i farten ikke huske at en statsråd har benyttet den seremonielle overrekkelsen av nøkkelen til sin etterfølger til å levere en flengende kritikk av sitt eget parti og egen regjering. Øystein Djupedal sa han hadde advart mot å kutte forskningsbevilgningene med en prosent. Han mener dette er blitt en av de største belastningene for regjeringen. Han sa rett ut av SV er preget av sutring. På spørsmålet om han er bitter på partifeller og kritikere svarte Djupedal at han holder seg til Voltaire: Det viktigste for et godt liv er god fordøyelse og dårlig hukommelse.

Helen Bjørnøy var et relativt ubeskrevet blad da hun ble statsråd. Hun orket ikke lenger all den interne kritikken. Det er den som svir. Hun innså at partiet ikke ville gi henne muligheter for å komme på offensiven. Det er forståelig at hun ba om avløsning.

Med Øystein Djupedal er det annerledes. Han har vært nestleder i SV, er en dreven politiker og har vært Kristin Halvorsens våpendrager i en årrekke. Det må være bittert å bli ofret for å skape ro i partiet. Kristin Halvorsen kunne valgt å latt Djupedal fortsette med ansvar for skole og barnehager og hentet Tora Aasland inn som forsknings- og utdanningsminister. Men Djupedal skulle ofres for å skape intern ro.

Karita Bekkemellom gir i dag klar beskjed om at hennes tid i politikken er over. Det er ikke godt å si hva Djupedal tenker.

Å sette inn Solhjell og Aasland istedenfor Djupedal vil neppe skaffe SV nye velgere. Det betyr ingen omlegging av regjeringens politikk.

Hva Erik Solheim kan drive det til, er ikke godt å si. Det er i utvikling Solheim har hjertet sitt, men det er miljøspørsmålene som vil legge beslag på det meste av hans arbeidstid. Det er greit nok at han har fått Heidi Sørensen som statssekretær, og at hun har større kunnskaper på dette området enn Helen Bjørnøy. På miljøområdene står imidlertid konfliktene i kø. Det betyr at statsråden selv må bruke mye tid på det. Det blir minde tid til utvikling.

Ved siden av Kristin Halvorsen er Erik Solheim det beste kortet SV har. Det er forståelig at Halvorsen ville ha ham til å ta ansvar for miljøarbeidet. Det Erik Solheim ikke får til, det er ikke mulig å få til. Det er budskapet hun sender ut til sitt eget parti.

Kritikerne i SV har nå fått de som de har villet. Djupedal og Bjørnøy er ofret. Nå forventer hun at det blitt slutt på sutringen og at partiets tillitsvalgte rettet fokus mot det SV oppnår, ikke det de taper i regjeringssamarbeidet. Det er ingen grunn til å tvile på at SV vil anstrenge seg til det ytterste for å stå regjeringsløpet ut til 2009.

Det kommer ikke til å gå med Erik Solheim som med Helen Bjørnøy. Erik Solheim er en samlende leder og nyter tillit i mange miljøer. Fredrik Hauge i Bellona gjør det klart at Solheim sto øverst på listen over hvem han ønsket seg som miljøvernminister. Erik Solheim vil ha større gjennomslag enn Helen Bjørnøy når det gjelder å forklare det norske folk hva som er nødvendig på miljøområdet. Da Åslaug Haga ble olje- og energiminister, kunne en få inntrykk av at hun ville fronte miljøsaken. Det tok ikke mer enn to uker før hun fikk høre at hun ikke lever opp til forventningene når det gjelder satsing på fornybar energi.

Det kan bli Erik Solheim mot Åslaug Haga i miljøpolitikken. Erik Solheim har allerede varslet om strengere miljøkrav til oljeindustrien.

Det er politikken som avgjør hva folk stemmer på. De store politiske sakene avgjøres av regjeringen, ikke av enkeltstatsråder i løpet av en toårsperiode. Men personer skaper et inntrykk gjennom det mediene formidler. Bjørnøy og Djupedal fikk festet et taperstempel på seg. Bård Vegard Solhjell og Tora Aasland er som nye ark med fargestifter å regne. Faren er at de ikke blir tydelige og synlige nok. Djupedal var vitterlig på banen titt og ofte.

Hvis det er noen som kan makte å gi SV noen nye stemmer, er det Erik Solheim som har vinnerstatus fra første time av. Om han skal fremstå som en vinner som miljøvernminister, er det ikke han, men Jens Stoltenberg som avgjør.