Urokkelig Støre
Jusprofessor Jan F. Bernt har ombestemt seg. Nå sier også han at Jonas Gahr Støre burde ha fått avklart sin habilitet i forbindelse med søknaden fra Norsk Rederiforbund om støtte til kunnskapsinnhenting knyttet til skipsfart i Nordområdene. Han mener det er kommet fram opplysninger om at Støre og skipsreder Felix Tschjudi har hatt mer omfattende kontakt enn det han fikk inntrykk av i starten. Han mener ikke at Støre er inhabil. Det mener heller ikke de andre juristene som har uttalt seg. Det eneste her i landet av jurister, kommentatorer og politikere som mener Støre er inhabil, er Trygve Hegnar. Han har lett for det i slike saker.
Bernt sier til Dagbladet i dag at Støre bør få vurdert sin habilitet i denne saken «for å få en endelig slutt på diskusjonen». Her avslører Bernt at han er jurist, ikke redaktør eller opposisjonspolitiker. Denne saken handler primært om politikk og medienes ønske om å avsløre sentrale politikere. Det skal mye til for en politiker å bli inhabil. At man er habil, betyr ikke at det ikke er en sak for mediene. Den bare utspiller seg på en litt annen måte. Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, er fullstendig klar over at det skal mye til for at politikere blir inhabile. Derfor opererer hun med begrepet «politisk inhabil». Om Støre ikke er formelt inhabil, kan han være «politisk inhabil». Det er det opp til Dagbladet eller andre synsere å avgjøre. Hvis noen kan mistenkes for å la en venn eller bekjent nyte godt at statlige støtteordninger, blir en «politisk inhabil». Tanken er at politikere aldri bør opptre slik at noen kan komme til å tro at de hjelper enn venn eller bekjent. Dagbladet hadde kjørt denne saken omtrent på samme måte, selv om Støre hadde sjekket habiliteten sin. Opposisjonen hadde sagt at «dette lukter», «den slag vennetjenester bør politikere holde seg unna» eller « selv om det formelle er på plass, er det ikke nok, en må også opptre politisk klokt».
Det er det samme knyttet til begrepet korrupsjon. Transparency International har funnet på noe de kaller «politisk korrupsjon» som er noe annet enn det straffeloven definerer.
Maktstrukturer
Medienes oppgave er å kartlegge nettverk og maktstrukturer. Jonas Gahr Støre har makt. Derfor må ha finne seg i å bli fotfulgt og passet på. Mediene vrir og vender på faktiske forhold for å få en mest mulig dramatisk sak. I Dagbladet heter det «vennens stiftelse» selv om det er flere med og at de vet at det ikke er noen som eier stiftelser. I dette tilfelle er all kunnskap som kommer fram tilgjengelig for alle. Det senteret det er snakk om, er en del av Rederiforbundet Global Maritime Knowledge Hub (GMKH) som har et eget sekretariat i forbundet. Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norsk Rederiforbund, skriver i Dagbladet lørdag at det er de som har tatt initiativet. Siden 2008 er det finansiert 20 professorater knyttet til GMKH. Så senteret i Nord er ikke spesielt i det hele tatt, ikke utover at det er en venn av Støre som bidrar med seks millioner kroner. Det er nå en gang slik at aktører i en næring bør bidra til forskning og innovasjon selv om de neppe vil få igjen de pengene de spytter inn. Det kan gi tap eller gevinst. Det kan føre til at de styrker sin stilling eller føre til at konkurrenter klarer å utbytte den felles kunnskapen bedre.
Ellers er Dagbladet og Trygve Hegnar opptatt av å sammenlikne diverse uttalelser Støre har kommet med. Poenget er å fange ham i ord eller som Hegnar, si at han serverer løgner og usannheter. Målet er å undergrave Støres integritet. Støre har ikke forsøkt å skjule noe som helst i denne saken. Han har svart på alle spørsmål med omtrent de samme ordene.
I Dagbladet er Rederiforbundet beskrevet som en «fikenblad» for Støre. Det er et skalkeskjul for Tschjudi som på en smart måte fikser penger til seg selv med vennen Støres velsignelse. Det er det inntrykket som skapes.
Kurant
Hvis Støre skulle ha testet ut sin habilitet, så måtte i tilfellet spørsmålet vært om det er noe til hinder for at en venn av ham kunne bidra med seks millioner til forskning i et prosjekt som også fikk støtte fra staten. Når Rederiforbundet var søker og dette var knyttet til deres GMKH –satsing, er dette så kurant som det kan få blitt. Støre kunne fått Justisdepartementets vurdering på forhånd. Men saken er så pass opplagt at det er let å forstå at han ikke fant grunn til det.
Hvis det var snakk om å gi penger til Tschjudis selskap direkte, sier Støre han ville ha sjekket ut sin habilitet. Det har han har gjort to ganger tidligere og i begge tilfeller ble konklusjonen at han var habil.
Støre avviser forståelig nok at han ikke fire år etter vil be Justisdepartementet vurdere hans habilitet.
Det mest sannsynlig er at mindretallet i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité vil konkludere med at han burde sjekket habiliteten sin den gang. Det vil Støre ta til etterretning.
Dette er en sak Støre har tapt, ikke vunnet på. Han vil tape mer dersom han nå skulle legge seg flat og i etterpåklokskap og ombestemme seg. Støre står på det han mente den gang. Hvorfor skal han da beklage? Han kan da ikke som PST beklage fordi det hører med for tiden uten å være i stand til å si hva de beklager.
Hvis ledere har gjort en feil, bør de beklage. Men en skal ikke beklage, hvis en ikke mener det en har gjort en feil. Da er det bedre å stå rakrygget til stormen er over. Den er over snart.