Ubehagelige Kolberg

I mars 2010 anmeldte Lier kommune stedatteren til Martin Kolberg for bedrageri knyttet til sin multihandikappede datter. Vel et år etter får Kolberg vite at det er startet etterforskning. Da kaster han seg på telefonen. Han er ikke nådig. Et år etter det igjen, denne uken, kunne Drammens Tidende forteller hva som skjedde. Her oser det av sterke følelser. Altså en sak midt i blinken for VG, som dekker den over to sider i dag.

Kolberg ringte først til rådmann Hans Petter Kristiansen. Da sa Kolberg at han «ikke var til å skubbe seg på». Det er så sant som det er sagt. Kristiansen vil ikke si han opplevde det som en trussel, men at han ble presset.

Tydelig sint

En dag trakk Martin Kolberg kommuneadvokat Anneke Borgli til side etter et møte.

-Han var tydelig sint og sto tett oppi ansiktet på meg. Det virket som han hadde planlagt hva han skulle si, mens jeg var helt uforberedt, forklarer Borgli. Hun opplevde Kolberg som veldig sint og hevder han freste mot henne.

-Begge samtalene hadde bare én hensikt, å fastslå bakgrunnen for anmeldelsen. Jeg ga uttrykk for mitt syn, men presset ikke på noen måte eller ba om at anmeldelsen skulle trekkes. Jeg var selvsagt engasjert, sakens alvor tatt i betraktning, sier Kolberg i en pressemelding.

Ordføreren i Lier, Helene Justad, sier at det er folk som har grått etter møter med Kolberg.

-Det er ikke i nærheten av antallet tårer vi har grått over slitet det er å få ordninger til å gå opp for mitt barnebarn. Vi har grått mer enn dem, sier Kolberg til VG. Kolberg har kjempet i mange år for akseptable forhold for sitt multihandikappede barnebarn. Hans stedatter er alenemor, og hverdagen er krevende.

-Over år er jeg blitt frustrert og veldig sliten. Det er ikke uvanlig at det blir skarpt når en bestefar ringer for å snakke om at kommunen har anmeldt ungen sin. Det er en helt normal, menneskelig reaksjon, sier Kolberg til VG som ikke forstår at noen kan ha oppfattet det som om det var i rollen som stortingsrepresentant han tok kontakt. Det var i rollen som far og barnebarn han opptrådte.

Kolberg har rett. Rådmannen og kommuneadvokaten også. Vi bør ikke heve stemmen opp til ubehagelig nivå. Vi bør snakke saklig, nyansert og lytte til det den andre har å si. Ingen bør snakke slik at en annen oppleve det en sier ubehagelig. Og i alle fall bør ingen begynne å gråte av det en sier.

Slik sett er det bare å gyve løs på Kolberg.

Kolberg er, som han sier, ikke lett å skubbe seg på. Han forstår seg på makt og hvordan man setter mennesker under press. Det har han lært gjennom mange år i politikken, og ikke minst i tiden som sekretær for Arbeiderpartiet. For Kolberg er det ingen tvil om at han skal sette inn alt han kan og alt han er for å hjelpe stedatteren og sitt barnebarn ut av en skjebnesvanger situasjon. Dette berører Kolberg dypt, og han opptrer nok med mer kraft og engasjement enn han er klar over. Han oppleves som skremmende.

Slik er det bare. Kolberg beklager ikke noe som helst. Det er nummeret før han opererer i Valla-modus og skjeller ut kommunens folk for at de lager en sak av dette et og et halvt år etter.

Bestefar ringer

Kolberg er en offentlig person. Han må finne seg i å få søkelyset mot seg. På samme måte må rådmenn og kommuneadvokater finne seg i bestefedre som hugger til på telefonen i det som oppleves som en kamp for hindre at en ulykke ramme ens datter og barnebarn.

Det er et forsvinnende lite problem at en kommuneadvokat opplever en ubehagelig samtale med en bestefar. Det er egentlig ikke noen grunn til å beklage seg til VG.

Men det er nå en gang blitt slik, at dersom et menneske som er kjent og har makt påfører noen en vond følelse, så er mediene der sporenstreks.

Det er bestefar Kolberg som er i aksjon. Det finnes haugevis av bestefedre som ville opptrådt presis på samme måte som Kolberg om de var i en tilsvarende situasjon. Noen ville opptrådt ti ganger verre. Men det finnes også dem som ikke ville ha tatt kontakt fordi noen kunne komme til å tro at man blandet rollene, at man fryktet noen skulle tro at en opererte som politiker. Da hadde en ikke vært en skikkelig bestefar.

En skikkelig bestefar kjemper for sine og bruker de krefter en har. Men Kolberg kunne spandert på seg en beklagelse over at han er blitt opplevd som ubehagelig. Det hører liksom med for tiden.