Truet frivillighet

Skippagurra-festivalen ble sist uke frifunnet i Indre Finnmark tingrett etter ulykken sommeren 2009 der Hellbillies-vokalist Aslaug Haugen falt av scenen og skadet seg. Tingretten har avvist at festivalen skal straffes med henvisning til kravene i Arbeidsmiljøloven. Det ligger an til at saken blir anket.

Skippagurra-festivalens forsvarer, Torkild H. Aschehoug, sier til Aftenposten at ingen er tjent med å innlemme det frivillige arbeidet i bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven. Han mener dugnadsarbeid må reguleres på en annen måte.

Må det reguleres mer enn det gjør? Har vi ikke nok lover i landet? Er ikke problemet at politikerne strør rundt seg med lover og rettigheter og tror det løser problemene? Hvis man nå skal gjøre frivillige ledere ansvarlige på samme måte som en arbeidsgiver er ansvarlig for de ansatte, vil det føre til en rasering av det frivillige arbeidet. Aftenposten har snakket med frivillige ledere som sier det er uaktuelt å påta seg arbeidsgiveransvar for alle frivillige. Det vil dessuten føre til et byråkrati uten like om alle skal ha kontrakter og det skal rapporteres både her og der slik man må gjøre når man ansetter noen.

Vi må ikke legge opp til et samfunn der det kreves at lederen for et frivillig lag skal ha en HMS-perm stående i hylla og kunne dokumentere at alle frivillige har fått HMS-opplæring.

Vi må ganske enkelt regne med at det kan oppstå flere feil og ulykker i det frivillige arbeidet enn i arbeidslivet. En scene som bygges på dugnad er ikke like sikker som en scene som bygges av en profesjonell leverandør. En kan kjøpe farlige ting på et loppemarked som en skikkelig butikk ikke ville lagt ut for salg. En kan lettere få vondt i magen når det er tenåringer som lager maten på sin måte enn om den lages av profesjonelle på et kjøkken med alle hjelpemidler og forskrifter hengende på veggen. Og på arrangementer skjer det at noen jobber til krampa tar dem, mer enn det dobbelte enn det som er lov ifølge Arbeidsmiljøloven. På en speiderleir innfris heller ikke kravene som stilles til en arbeidsplass.

Slik må det være. Det frivillige arbeidet er basert på tillit. Foreldre har tillit til at lederne vet hva de gjør, at de er aktsomme og ikke tar unødige sjanser. De som skal medvirke på frivillige arrangementer, må holde seg borte dersom de ikke er sikre nok på at forholdene er lagt skikkelig til rette.

Hvert år legges det ned over 100.000 årsverk i frivillig arbeid. Det går forbausende bra. Mange unge ledere viser at de kan ta ansvar. Det skjer lite ulykker og feil. De ulykker og feil som skjer, må vil leve med.

Når påtalemyndighetene er kommet på den tanken at Arbeidsmiljøloven må gjelde også i det frivillige arbeidet, bør politikerne ta fatt i denne saken med en gang. De bør slå fast at Arbeidsmiljøloven gjelder kun for ansatte. Ferdig med det. De bør videre ta til etterretning at man i det frivillige arbeidet er opptatt av øke bevisstheten rundt helse og sikkerhet. Noen organisasjoner har utarbeidet råd og retningslinjer for hjelp til sine ledere.

Grensen er nådd for det lovregulerte samfunn. Det frivillige arbeidet må få være det det er, nemlig frivillig. En kan selvsagt ikke fri seg fra ansvar. En må tegne forsikring når man påtar seg store oppgaver. Men frivillige ledere skal ikke bli straffeforfulgt for at de ikke har opptrådt som arbeidsgivere.