Trollet Schibsted

Media Norge skal børsnoteres. Det har hovedeieren Schibsted sagt siden 2007 da selskapet ble etablert. Det hørtes fint og betryggende ut. Men å si det er en ting, å gjøre det er noe helt annet. I Schibsted er de lure som rever og glupske som ulver. I lang tid har de kjøpt seg opp i Media Norge. De har hatt en langsiktig strategi om å få full kontroll. Det har de knapt hvisket om. De har snakket høyt om mangfold og behovet for å ta grep for å sikre god drift og god journalistikk på sikt.

Hvorfor i alle dager skulle Schibsted børsnotere et selskap der de til slutt satt med en eierandel på rundt 84 prosent? Det er selvsagt ingen grunn til det, ikke når målet er å strømlinjeforme mest mulig med sikte på størst mulig avkastning.

Nå kunne ikke Schibsted holde Media Norge-prat lenger. Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Aftenposten skal nå eies av Schibsted, som også eier VG og pengemaskinen Finn.no. Ikke nok med det. De synes eierskapsloven som forbyr mediekonserner å eie mer enn 33 prosent av det samlede avisopplaget innenfor et segment, begrenser deres handlefrihet. Schibsted-retorikken går ut på at de vil ha mulighet til å ekspandere for å kunne styrke journalistikken og sikre et mediemangfold på sikt. Det er ikke derfor de vil ekspandere. Det er for å sikre egen lønnsomhet.

40 prosent Polaris

Schibsted eier også 40 prosent av Polaris Media, som eier Adresseavisen, Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke, Harstad Tidende og Altaposten. Er det noen som er i tvil om hvem som eier disse avisene 100 prosent om noen år dersom det blir lempet på bestemmelsene om begrensninger i eierskapsloven?

Første skritt var å få de store regionsavisene inn i Media Norge. Alle sjefredaktørene var positive til det. De bedyret at et felles eierskap ikke skulle få noen som helst betydning for avisenes innhold. Hvor naive går det an å bli? Tillitsvalgt i Stavanger Aftenblad, Finn Våga, sier rett ut til Dagens Næringsliv i dag at redaktørene var naive da de sa ja til å gå inn i Media Norge.

– Vi trodde det var en prinsesse som ble presentert for oss, men så kom solen og sannheten som viste oss at Schibsted er et troll som aldri blir mett av synergier og virksomhetsoverdragelser, sier Våga.

For tiden kan vi finne samme artikler i Media Norge-avisene. Dette kommer det nå til å bli betydelig mer av. Om noen fra Schibsted sier at de ikke har planer om det, er det bare å lukke ørene. Schibsted skal sikre lønnsomheten med å ta ut flere redaksjonelle synegerier, altså mindre mangfold. Redaktørene skal selvsagt kunne få skrive hva de vil. Det tar ennå noen år før redaktører kan dra tidlig på hytta fredag og heller bruke «konsernlederartikkelen» som tilbys til lørdags- eller søndagsutgaven. Det vil ikke bli slik at noen i Oslo blander seg inn i hva de i Bergens Tidende skal skrive om det som skjer i Bergen. Men antallet politiske journalister som dekker de nasjonale sakene, blir det færre av. Schibsted kommer ikke til å sende fem journalister for å dekke en viktig pressekonferanse. Det holder med en eller to. Oljeredaksjonen kommer til å ligge i Stavanger. Kanskje Reiselivsredaksjonen havner i Fædrelandsvennen og Bergen får helse og omsorgsredaksjonen.

Mer effektivt

Det er klart dette blir effektivt. Selvsagt skal avisen ha sitt særstoff, men helst skal det journalistene skriver brukes av flere. De kommer nok til å skje. Antallet journalister blir redusert såpass at de må gjøre bruk av fellesstoffet.

Det er utledninger som eier rundt 50 prosent av Schibsted. De bryr seg ikke om journalistikk, men avkastningen. De forventer en resultatmargin på 10-15 prosent. Eierne skal ha sitt. Det er de norske skattebetalerne som bidrar til at eierne skal tjene så pass godt på Schibstedaksjen som de gjør. Det skjer ved at avisene er fritatt fra moms.

Hvis det innføres moms, blir det dårligere journalistikk, sier Schibsted. Det Schibsted ikke sier, er at de er mot moms fordi det gir størst avkastning til sine eiere. Men slik er det. Avkastningskravet ligger fast. Eierne først. Journalistikken deretter.

Det er flere grunner som taler mot å innføre moms. Det vil kunne føre til at flere av avisene som sliter med å oppnå driftsbalanse, bukker under. Mediestøtteutvalget har kommet opp med en modell der de fleste avisene får tilbake momsen gjennom ulike former for støtte. Men det er en skjør modell. Den vil kunne fungere dersom det ble bred politisk enighet om den. Det blir det neppe.

Men at støtteordningens skal fortsette som i dag, har også sine ulemper. John Arne Markussen i Berner Gruppen som utgir Dagbladet, har vært sterkt kritisk til Media Norge fra første stund av. Han er bekymret for at maktkonsentrasjonen nå blir enda sterkere.

Schibsted blir en voldsom sterk kommersiell aktør som kan gjøre det vanskeligere for Dagbladet på annonsemarkedet. Slik sett burde Dagbladet ha fått pressestøtte på lik linje med andre nummer to-aviser. Det sitter nok langt inne hos politikerne, men mindre de velger å ta et «moms med kompensasjon-grep» som gjør at Dagbladet faller innenfor, men VG faller utenfor. Da blir det EØS-bråk. Noen slikt kunne kanskje Trond Giske ha funnet på. Med Anniken Huitfeldt som kulturminister er det mye som taler for at hun ikke gir seg i kast med radikale modeller.