Tro og tvil på kongen

Når en konge eller noen av våre mest betrodde ledere står åpent fram i offentligheten og tilbakeviser påstander som er fremsatt i mediene, vil de fleste tro at de snakker sant. Kong Carl Gustaf i Sverige er blitt anklaget for å ha elskerinner på si, deltatt på fester med mye sex og alkohol, og besøkt strippeklubber. I et TV-intervju tilbakeviser han at han har besøkt sexklubber og at det finnes skandaløse bilder av ham.

Han er riktignok noe upresis med hensyn til om han noen gang har deltatt på en strippeklubb og henviser til en klubb i Paris han var innom for mange år siden.

Den situasjonen Carl Gustaf har havnet i, er langt mer kjelkete enn de skandaler som rammer kongehus med ujevne mellomrom. Det ble etter hvert så ille at Carl Gustaf fant ut at han ikke kunne la være kommentere påstandene direkte på TV. Det holdt ikke å sende ut en pressemelding.

Svekket omdømme

Svenskekongen har svekket sitt omdømme over tid. Når man er på nedadgående omdømmekurs, skal det mye til å snu trenden. TV-opptredenen denne uken var tydeligvis ikke nok. En del skeptikere opplevde at de fikk bedre grunnlag for sin tro på at kongen lyver. Men flere opplevde tross alt at kongen var oppriktig. De syntes ikke de kan noe annet enn å stole på at det han sier er sant.

Det er alltid mulig å forsvare seg med å «definere seg» ut av en pinlig situasjon. Bill Clinton slo kategorisk fast: «I did not have sex with that woman». Det lød overbevisende da han sa det for første gang. Senere viste det seg at Clintons definisjon av sex lå nært opp til et fullbyrdet samleie.

Det er mulig Carl Gustaf også vil komme trekkende med spesielle definisjoner om denne saken ruller videre. Men han er ikke akkurat typen som er i stand til å levere et sofistikert forsvar for seg selv. Han står og faller med at det han forklarte mandag, viser seg å være riktig. Hvis det mot formodning skulle vise seg at kongen lyver, er han ferdig. Da vil ha måtte trekke seg. Det svenske folket vil ikke tillate at kongen lyver åpent for hele nasjonen. Det er tross alt en forskjell på ikke å fortelle hele sannheten og å lyve.

Det skjer hele tiden at ledere og politikere ikke forteller alt og at det de sier, ikke er helt sant. Når de blir konfrontert med dette, ror de seg som regel ut av det med å presisere, si «her må det være en misforståelse» eller «dersom en oppfatter det slik, så beklager jeg». Noe helt annet er det om man entrer arenaen etter at en sak er rullet opp for å forklare seg. Hvis en da lyver, er tilliten brutt.

Strippeklubbeier

Den svenske strippeklubbeieren og «mafiaboss», Mille Markovic, sier kongen lyver. Han hevder å ha bilder av kongen som er til stede der to kvinner har sex med hverandre. Han påstår at en venn av kongen har tilbudt ham 50 millioner for bildene, men det ble ikke noe salg. Nå snakker han om 22 millioner. Han akter å opprette et nettsted der folk må betale 20 kroner for å se bildene og lese mer om hva kongen holder på med. Han tror tre millioner vil betale. Det hører med til historien at Markovic skal gi ut bok i høst. Han forsøker å knytte lanseringen av boken sammen med skandalen rundt Carl Gustaf.

Carl Gustaf har tydeligvis lyst til å fortsette som konge selv om han nå bare har støtte hos 44 prosent av det svenske folk. Det er 41 prosent som vil at kronprinsesse Victoria skal overta. Pliktfølelsen er vel så sterk at hun stiller opp hvis hun må. Men det er nærmest utenkelig at hun vil bidra til å presse sin far ut. En dårligere start for Victoria og Daniel kan knapt tenkes.

Det er grunn til å tvile på om Carl Gustaf snakker sant, men inntil videre må politikere og opinionsdannere forholde seg til kongen ut i fra at de tror han snakker sant. Og skulle det vise seg at kongen lyver, er en avhengig av å få kongen selv til å forstå at hans tid som konge er over.

Da bør de i Sverige ta en runde på om man like godt skal oppløse monarkiet. Det er slett ikke sikkert man er tjent med å halte videre med en styreform som tiden begynner å løpe i fra.