Trekker seg fra sykehuskrigen
Styreleder Helge Aarseth i Helse Nordmøre og Romsdal trekker seg etter striden rundt sykehusene i Molde og Kristiansund. Det er en klok og riktig avgjørelse. I en organisasjon må alle ledere forholde seg til at det er makta som rår. Man kan være dypt uenig, mene at ens overordnede er udugelige og uberegnelige og at de gjør elendige vedtak. Vedtaket må en imidlertid forholde seg til. Underordnede kan ikke utad eller innad starte kamper for å hindre at det ens overordnede har bestemt ikke skal gjennomføres. Enten lojalitet og iverksettelse, eller protest i kombinasjon med at en trekker seg. Det er det valget ledere står overfor.
Protest
– Jeg trekker meg i protest mot at Helse Midt-Norge prøver å dysse ned at de vil bli kvitt meg, sier Aarseth. Han viser til at Helse Midt-Norge har varslet at de vil evaluere hele styret i Helse Nordmøre og Romsdal under det kommende styremøtet 13. januar.
– Ved å la det fremstå som om de vil evaluere og foreta utskiftninger av flere i styret, tåkelegger de hva saken gjelder. Det synes jeg er en lite real fremgangsmåte overfor mine styrekollegaer, sier Aarseth til NTB.
Han har helt rett. Hans overordnede ønsker å bli kvitt ham. De godtar ikke det han har sagt og gjort i striden om et nytt sykehus skal plasseres i Molde eller midt imellom Molde og Kristiansund.
Saken toppet seg før jul da Helge Aarseth valgte å gå til mediene med interne nedtegnelser fra et møte mellom styrelederen i Midt-Norge, Kolbjørn Almlid, og daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet.
Nedtegnelsene fra Kolbjørn Almlid viste at departementet skal ha gått bort fra å bygge et nytt sykehus i Molde til fordel for et felles sykehus for regionen.
Reagerte skarpt
Almlid reagerer skarpt på at Aarseth har lekket det notatet han laget etter møtet med statssekretær Ingebrigtsen. Ingebrigtsen kan spillet. Han løper ikke rundt som en privatpraktiserende synser. Almlid er ikke tunghørt. Han oppfatter de signalene han får. For at det ikke skal være tvil om hva Helsedepartementet ønsker, lager han et notat.
Årseth er selvsagt dypt uenig i det han leser. Han vil ha nytt sykehus i Molde. De har brukt 70 millioner kroner på prosjektering. For en tid tilbake ble ordførerne i Molde og Kristiansund underhånden enige om at de ikke vil ha et felles sykehus. De vil ha hvert sitt.
Først får Kristiansund beskjed om at det inntil videre ikke blir endringer for byens sykehus slik Helseforetaket hadde gått inn for. Jubel i byen. Så gir helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen beskjed om at de ikke kan starte bygging av sykehus i Molde fordi Helse Midt-Norge ikke har økonomi til det før i 2018. Mer sier hun ikke. Da renner det over for Årseth. Han sitter med et notat om at Helsedepartementet ikke vil ha et nytt sykehus i Molde i det hele tatt. De vil ha et nytt sykehus midt imellom.
Årseth lekker notatet, og bråket er i gang. Han smører også til med å si at han tror et nytt sykehus i Molde er ofret som en politisk vennetjeneste for at Ap i Kristiansund ikke skulle miste stemmer.
Kolbjørn Almlid ble rasende over at Aarseth lekket notatet uten å snakke med ham. En trengte ikke være i tvil om at Almlid hadde mistet tilliten til Aarseth. Aarseth kunne valgt å klamre seg til posisjonen som styreleder så lenge som mulig, men han ville nok blitt sparket i løpet av våren.
En varsler
Aarseth vil at vi skal se på ham som en varsler. Det er mange som forsøker å ta på seg den hatten for tiden. Han har ikke varslet om noe annet enn at det pågår en beinhard kamp mellom ulike interessegrupper, byer og tettsteder, politikere og helsebyråkrater om hvor sykehus skal ligge og hva slags funksjoner de skal ha. Ingen har gjort noe galt. Aarseth har bare avslørt spillet og avdekket at det er en merkverdig styring som skjer fra politisk hold.
Når Strøm-Erichsen blir konfrontert med det statssekretær Ingebrigtsen sa på møtet, sier hun at han har sluttet og at hun ikke kan gå god for det som ble sagt på møtet. Videre sier hun departementet gir sine styringssignaler skriftlig. Dette stemmer ikke. Hvorfor holder da statssekretærer møter og gir signaler så det holder. Det er jo slik en styrer. En gir signaler, satser på at det blir slik. Da vil en jo slippe å overprøve saken i ettertid. Men om en har gitt et signal, er det ingen ting i veien for at en kan ombestemme seg. Betente politiske saker endrer seg hele tiden. Og man kan ikke vite om for eksempel Liv Signe Navarsete setter seg på bakbeina og truer med å marsjere ut av regjeringen. Slik må det også tas hensyn til.
Det er bra at Aarseth skar igjennom alt snakket rundt grøten når det gjaldt sykehuset i Molde, og kastet lys over hvordan det tenkes i departementet. Men det kostet han styrelederposisjonen.
Det er ikke hvem som har rett, men hvem som har makt, som teller når slike saker oppstår.