Treholt-sjokket

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig.

Vi frykter at en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettsvesen. Vi kan vanskelig forestille oss at konklusjonen blir at det de tre personene forteller er feil. Det mest sannsynlige er at de ikke har misforstått, men har helt rett. Da er skandalen et faktum.

Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland sier til Dagsavisen i dag at «det utenkelige er tenkelig». Det var Jagland som i sin tid tok initiativet til å nedsette Lund-kommisjonen som avslørte omfattende overvåking av norske kommunister og sosialister. Men det lå tilbake i tid. Ingen forestilte seg den mulighet at de holdninger som ble avdekket, levde videre på 80-tallet.

Willoch tror ikke

Kåre Willoch sier til Aftenposten at han ikke tror på påstandene om bevisforfalskning. Han var statsminister i 1985 da Treholt ble dømt. Det er bare å ta til etterretning at Willoch vil ha mer på bordet før han velger å oppgi det han har trodd i alle år, at bevisene mot Treholt var holdbare. Willoch tar til orde for en gransking. Det gjør også et helt kobbel av stortingsrepresentanter. Justisminister Knut Storberget sier til NRK i dag at han vil ha alle skjeletter ut av skapet og at en gransking kan bli resultatet.

Nå får vi ta en ting om gangen. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad har nå tatt et initiativ til at den en av spanerne i POT kan fortelle det han vet. Riksadvokat Tor-Aksel Busch ber i Dagbladet i dag alle tidligere POT-tjenestemann som vet noe om pengebeviset, ta kontakt. Det er positivt. Han signaliserer vilje til å rydde opp.

Bush og Qvigstad var aktorer i saken mot Treholt. De mener de ikke er inhabile av den grunn. Jusprofessor Eivind Smith mener imidlertid de to er inhabile. Andre jurister mener de ikke er det. Arne Treholt sier til VG at han frykter at inhabilitet og prestisje skal hindre en ny gjennomgang av saken. Treholts forsvarer, Harald Stabell, har ikke krevd at Bush og Qvigstad tas av saken. Stabell sier seg så langt fornøyd med at Qvigstad tar fatt i saken. Hans mål er at Qvigstad skal konkludere med at saken skal sendes over til Gjenopptagelseskommisjonen med anbefaling om at saken tas opp igjen.

Flere kan stå fram

Stabell varsler at flere kan komme til å stå fram og gi opplysninger til Treholts fordel. Snøballen kan komme til å rulle fort. Derfor er ikke habilitetsspørsmålet det viktigste å diskutere nå. Men dersom det oppstår den minste tvil om hvorvidt alt gjøres for å finne ut hva som har skjedd, bør Qvigstad og Bush fratre. Harald Stabell passer nok på som en smed hva som skjer og ikke skjer i saken. Det skal ikke mye til før denne saken havner hos Gjenopptagelseskommisjonen.

Spørsmålet om gransking av POT er noe annet. Det er tenkelig at det som har skjedd i Treholt-saken blir grundig belyst i det arbeidet som nå har startet. Da er det ikke behov for å granske Treholt-saken isolert sett. Men det kan være andre grunner til å nedsette en Lundkommisjon nummer to. Det er reist kritikk mot at kommisjonen for ikke gikk grundig nok til verks på alle områder. Nå er det det fremsatt påstander om at CIA ble tauet inn for å videoovervåke Treholt. I tilfelle er dette noe som andre enn POT har visst om. Det kan også være andre overvåkingssaker på 80-tallet som ikke er blitt tilstrekkelig belyst. Dette taler for at en bør jobbe nøye med mandatet før en nedsetter en uavhengig gransking.