Tillitskrisen ved Oslo-sykehuset

De ansatte ved Oslo Universitetssykehus (OUS), representert ved alle de tillitsvalgte, forsøker nå å henge bjella på katten. Det er sjefen for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, som er problemet, mener de.

– Budsjettkontroll er det nye kvalitetskravet fra Helse Sør-Øst. De har derfor total mangel på troverdighet. Hovedfokus er nedbemanning og budsjettinnsparinger for enhver pris, uten å ta hensyn til behandlingskapasitet og kvalitet i pasientbehandlingen, sier Aamund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegene til Aftenposten. Tillitsvalgt ved akuttklinikken, Kjersti Baksaas-Aasen, sier det i sterkere grad går ut over pasientene når kravet om kutt nå skal tas på avdelingsnivå. Andre peker på at fusjonsprosessen er uten styring og at en lider under mangel på planer for drift og investeringer. Bredeli mener helseministeren og Stortinget må orienteres om de konsekvenser budsjettkuttene får for pasientene.

At opposisjonen vil hive seg på situasjonen ved OUS utover høsten, er det ingen grunn til å tvile på. Men det spørs om de ansatte har særlig mye å hente hos helseministeren. Det bekymrer henne selvsagt at det ser ut til å gå den veien høna sparker med økonomistyringen. Nå snakkes det om at OUS kan ende opp med en milliard i minus i løpet av året. De bruker om lag en million mer enn de har budsjett for hver eneste dag.

Nå kaller Anne-Grete Strøm-Erichsen Helse Sør-Øst inn på teppet fredag kl. 08.00.

En milliion mer

– Helseministeren vil når hun kommer tilbake fra New York, ha et foretaksmøte med Helse Sør-Øst. Det er viktig med tett oppfølging av de sykehusene som bruker mer enn det Stortinget har bevilget. Sammen med de ansatte må vi finne ut årsakene til at man bruker mer enn det pasientgrunnlaget skulle tilsi, og så gjøre de nødvendige tiltakene, sier statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.  

I forhold til de ansatte snur Robert Kåss det hele på hodet:

– Slik som det er nå, hvor Oslo universitetssykehus bruker langt mer enn det de er tildelt, så vil det gå ut over pasientene. Selv om totalsummen er økt kraftig, kan overforbruket til sjuende og sist gå ut over andre sykehus i Helse Sør-Øst, sier Kåss.

Problemet er og blir at OUS bruker for mye penger. Slik ser de det i Helse Sør-Øst og i regjeringen. Kåss og Bente Mikkelsens utgangspunkt er at 160 000 pasienter ble overført fra Aker til Akershus Universitetssykehus. Dermed ble OUSs budsjett kuttet med 1,7 milliarder. OUS klarer ikke kutte tilsvarende. Kåss sier til NTB at «vi ikke kan leve med at noen institusjoner, enten det er sykehus eller andre offentlige virksomheter, bruker mer enn det Stortinget har lagt til grunn. Da går det ut over andre tjenester og sender et helt feil signal».

Bente Mikkelsen sier til Klassekampen at Oslo-sykehusene ikke har klart å tilpasse kostnadene til sin nye virkelighet, med færre pasienter og en gigantisk sammenslåing.

– De får minst like mye penger per pasient som før fusjonen og har likevel pådratt seg et stort underskudd. Oslo-sykehusene behandler færre pasienter enn før fusjonen og har ikke tatt ned tilsvarende på bemanningen, sier hun.

De ansatte vil ikke i denne runden vinne fram med sitt krav om at det ikke skal kuttes i bemanningen av frykt for at det skal ramme pasientene. Problemet er hvordan det skal gjøres. Styret ved OUS forpliktet seg i juni på at de skulle kutte slik eieren Helse Sør- Øst ba om. Styrelederen i Vestre Viken trakk seg i sommer fordi han ikke ville gjennomfør de kuttene eierne ba om. Istedenfor å kutte, som ledelsen la opp til, ba styret om at Helse Sør-Øst godtok en budsjettsprekk på 200 millioner. Selvsagt ble svaret nei.  I OUS er det ingen styremedlemmer som har trukket seg.

 Unormale prinsipper

Det er unormale styringsprinsipper som gjelder for tiden. I juni besluttet Anne-Grete Strøm-Erichsen at Bente Mikkelsen skal rapportere om situasjonen til tre ekspedisjonssjefer i departementet.   

Helse Sør-Øst sendte for to uker siden informasjon om at de ønsker månedlige rapporter fra klinikklederne ved sykehusene om kostnadskontroll og bemanningskutt. Formelt rapporterer klinikksjefene til administrerende direktør som igjen rapporterer til styret. For alt hva vi vet skal klinikksjefenes rapporter sendes videre til byråkratene i Helse og omsorgsdepartementet.

Helsedepartementet og Helse Sør-Øst mener det er mulig å kutte uten at det får konsekvenser for pasientbehandlingen. Problemet er at de ikke foreligger skikkelige planer for hvordan det skal gjøres. Og så langt har de ikke fått det til i praksis.  

Bente Mikkelsen er ikke avhengig av tillit fra de ansatte i OUS. Derfor vil ikke dette utspillet påvirket  hennes stilling. For henne er det viktigere å være et instrument for den politiske ledelse. Her er det så langt ikke noe som tyder på at de ikke har tillit til henne. De sier stort sett det samme. Mikkelsen må nå sørge for at det blir samsvar mellom ord og handlinger. Ellers vil det gå på tilliten løs.