Taushet eller sannhet

Skarpskytternes bok fra Afghanistan er et brudd på taushetsplikten, mener Forsvaret.

– Når man skriver om ting man får rede på og utfører i tjenesten uten å rådføre seg med arbeidsgiver, har man brutt taushetsplikten, sier oberstløytnant John Inge Øglænd til Aftenposten om boken «Med mandat til å drepe» som Kagge forlag har gitt ut.

Det er ikke noe å si på at Forsvaret ser det slik. Det er ganske vanlig at arbeidsgivere krever og forventer at det ansatte får kjennskap til ikke bringes videre uten at det blir tatt opp med arbeidsgiver. Det er all mulig grunn for Forsvaret til å ha strenge regler for taushetsplikt. Her er hovedregelen mest mulig taushet om det som faktisk skjer, fordi det kan røpe strategier og sette enkeltmennesker i fare. Det er en ledelsesoppgave å gi informasjon om sensitive forhold.

Anonyme skaprskyttere

Alle forstår at forfatterne skriver anonymt. Noe annet ville være å utsette seg selv for fare. Forsvaret kan ikke peke på at det er noe i boken som setter noen liv i fare eller som på annen måte ødelegger for Forsvaret.

Problemet er at det foreligger et brudd på taushetsplikten. Soldater har tatt seg til rette og levert sin versjon av hva som skjer. Det avgjørende er om de har en god hensikt med det de gjør. Det har de utvilsomt. Det blir for primitivt å si at de gjør dette for å tjene penger. Motivet er å fortelle hva som faktisk skjer. Denne boken står i sannhetens tjeneste.

Så lenge Norge har hatt styrker i Afghanistan, har myndighetene vært opptatt av skape et inntrykk av at vi ikke er der for å drive krig, bare for å beskytte og hjelpe befolkningen. Det lengste regjeringen, enten den har vært borgerlig eller rødgrønn, har strukket seg er å si at vi selvsagt også deltar i enkelte krigshandlinger. Nå har til sammen ni norske soldater måttet bøte med livet og krigshandlingene i landet har økt. Det er blitt færre som er opptatt av semantisk flisespikkeri for å beskrive hva vi er med på.

Ni soldater drept

Det skarpskytterne skriver om, burde ikke overraske noen. Ni norske soldater er drept. Hvor mange talibansoldater norske soldater har drept, er ikke kjent. Det alle burde vite er at man i en tropp har noen som er eksperter på å treffe det de siker på. I en krig er det alltid slik at man blinker ut enkelte som man anstrenger seg mer for å få tatt av dage enn andre. Det er viktigere å drepe nøkkelpersoner enn å drepe flest mulig.

I Danmark har filmen «Armadillo» gitt ny kraft i debatten om Danmarks deltakelse i krigen i Afghanistan. Både boken «Med mandat til å drepe» og «Armadillo» kan bidra til at det samme her hjemme. Den debatten bør vi ikke skygge unna. Det er viktig for de soldatene som er i Afghanistan at befolkningen er kjent med hva de holder på med. De er i krig. Og det er Stortinget som har gitt skarpskytterne «mandat til å drepe».

Forsvaret har ikke tatt stilling til hvilke konsekvenser bruddet på taushetsplikten skal få for skarpskytterne. Det bør holde med et brev der Forsvaret fremholder sitt syn og gjør det klart at de forutsetter at det ikke skjer igjen …