Tajik besto prøven

Kulturminister Anniken Huitfeldt bestemte for vel to uker siden at statsrådenes forklaringer til 22. juli-kommisjonen skulle offentliggjøres, mens de andre forklaringene skulle forbli hemmelige. Hun ble bedt om å gå en ny runde på om forklaringene til flere sentrale aktører kunne offentliggjøres, men fulgte rådet fra departementets jurister om å opprettholde skillet mellom politisk og administrativ ledelse. Departementet frykter at offentliggjøringen av alle forklaringene kan skape presidens. Dersom alt som sies til en granskningskommisjon skal offentliggjøres, vil de som skal forklare seg bli mer forsiktige og ta hensyn til hva som er i deres og andres interesse at de sier.

Dette standpunktet ble selvsagt kritisert av mediene og opposisjonene. Da Hadia Tajik dagen etter hun var utnevnt, fikk spørsmålet om hva hun mente, viste hun til den beslutningen som var fattet av sin forgjenger og som var foranket i embetsverket. Men saken døde ikke hen. Da medlemmer av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite sa at de gjerne ville ha rapportene fra embetsmennene, forsto Tajik raskt at hun ikke kunne nekte Stortinget dokumenter de ville ha. Hun presiserte da at det var alminnelig offentliggjøring som var hennes anliggende. Hun så altså for seg at kontroll og konstitusjonskomiteen kunne få dokumenter som ikke var offentlige. Det ville selvsagt vært mulig, men vanlig er det ikke. Det er i det hele tatt lite ved 22. juli som er vanlig.

Rubbel og bit

Fredag ba en enstemmig Stortingskomite om at forklaringen til ledende embetsmenn ble offentliggjort. Da innså Tajik at slaget var tapt. Om det var hun som ringte statsministerens kontor (SMK), eller SMK som ga beskjed om at tiden var kommet for å snu, er det ingen som vet. Det er heller ikke vesentlig. Det var Tajik som måtte fronte saken. Det var ingen vei utenom. Hun måtte gjøre en helomvending.

En del kommentatorer begynte med en gang å snakke om at hun var svekket, at hun hadde lidd nederlag og at hun burde ha innsett tidligere den veien det bar. Denne kritikken er lite treffende. Hennes første jobb var å forsvare regjeringens beslutning. En ny minister starter ikke med å reformulere beslutninger som forgjengeren har fattet og som regjeringen står bak. Det gikk etter hvert så pass mye politikk i denne saken, at Martin Kolberg (Ap)i Kontroll- og konstitusjonskomiteen forsto at Ap ville komme enda mer på defensiven dersom det inntrykk festet seg at Ap sa nei til å offentliggjøre forklaringen for å beskytte seg selv.

Hadia Tajik gjorde ikke noe nummer av at hun måtte ombestemme seg. Slik er det bare, sa hun og la til at de skal få rubbel og bit. Det hun sier er at hun ikke akter å ri prinsipper. Stortingets kontroll- og komité får selv ta ansvar for hva de ber om. I første omgang vil hun sende over forklaringene til de departementet mener er ledende embetsmenn, men hun kommer til å si at det er greit for henne om komiteen vil ha flere forklaringer. En statsråd lar Stortinget få det de vil ha. Så enkelt er det.

Nå skal forklaringene gjennomgås og noe tas ut av hensyn til rikets sikkerhet eller det er andre forhold som gjør at noe må holdes hemmelig. Det er nesten som å høre Tajik si at hvis de ber om at mindre skal sladdes, er det greit for henne. De skal få rubbel og bit. De får ta ansvar for det de spør om.

Tajik som politisk talent

Hadia Tajik ser ut til å greie seg bra. Hun er på hugget, argumenterer med kraft og framstår som handlingsorientert. Hun har maktet å være på offensiven selv om hun saklig sett gikk på et nederlag.

Ledere treffer hele tiden beslutninger som ikke er de beste. Gode ledere klarer å ombestemme seg eller justere kursen uten å lage særlig oppstyr om det. Premisser endrer seg, da må ikke en leder pukke på det som er bestemt. Ledelse er dynamikk. Det er å fastholde og gjennomføre det som er bestemt, men samtidig må en ha et våkent øye for at en kan kjøre seg fast med den beslutningen som er fattet. Da må en handle raskt og komme seg inn på en ny vei.

Det et ikke et svakhetstegn at en leder at en ombestemmer seg. Problemet er heller det motsatte, at ledere ikke ombestemmer seg.

Jens Stoltenberg mener Hadia Tajik er et politisk talent av de sjeldne. Hennes opptreden den første uken som statsråd tyder på at han har rett. Det var en helomvending til beste karakter hun gjennomførte fredag.