Sykehusomkamp enda en gang

Publisert: 16. august 2011 kl 09.45
Oppdatert: 16. august 2011 kl 09.43

Det er mange ansatte ved Oslo Universitetssykehus og Oslo-politikere som mener Aker sykehus ikke bør legges ned. Men det vedtaket er vitterlig fattet. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har tatt det til etterretning. Det hun har sagt nei til, er at Aker-eiendommen blir solgt. Det skjedde etter protester fra Oslo-politikere. Daværende direktør Siri Hatlen hadde sett for seg at helsefortaket kunne selge Aker og bruke de milliardene salget innbrakte til å bygg nytt og rehabilitere på Ullevål. Det fikk hun nei til. Dermed havnet Oslo Universitetssykehus i en finansieringskrise. Styret har så langt ikke maktet å legge fram en fornuftig plan for hvordan samordning av virksomheten skal skje fordi de finansielle rammebetingelsene er helt i det blå. Siri Hatlen valgte å si takk for seg. Nå får vi se om andre er i stand til å fikse det hun ikke fikset, å få Oslo Universitetssykehus til å fungere som planlagt, uten ekstraordinære investeringer.

Revidert plan

Noen av det Siri Hatlen er blitt kritisert for, er at nedbyggingen av Aker ikke skjer raskt nok. Når styret samles igjen om kort tid, må de vedta en reviderte plan for nedbygging av Aker. Ved OUS diskuterer de kun hvor raskt nedbyggingen av Aker kan skje.

I dag ber byråd for helse og eldre, Sylvi Listhaug (Frp), om at Aker ikke blir lagt ned. At Frp mener det, er gammelt nytt. Frp mener imidlertid at de nå har fått et nytt argument. I går brakte Dagens Næringsliv meldingen om at Sintef har beregnet at det vil være behov for 1100 nye sykehussenger i Oslo-området. Derfor blir det meningsløst å legge ned Aker, hevder Listhaug.

Den nye samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal bygge opp billige sykehussenger der ferdigbehandlede pasienter, eller pasienter som ikke er alvorlig syke, kan legges inn. Målet er at færre skal legges inn på de kostbare, høyspesialiserte sykehusene. For å stimulere til at kommunene bygger ut egen sykehuskapasitet og driver helseforebygging, overføres 20 prosent av budsjettene fra sykehusene til kommunene. Dersom kommunene ikke klarer å komme opp med tilbud til ferdigbehandlede pasienter, må de betale per døgn for kommunens egne pasienter på sykehuset. Meningen er at kommunene raskt skal finne ut at de er ulønnsomt ikke å bygge ut sine egne sykehus «light».

Kommunens opplegg

Meningen er altså at Sylvi Listhaug skal få opp farten og foreslå et kommunalt behandlingsopplegg. Kommunen kan satse på Aker, hvis de mener det er det beste.

Sylvi Listhaug er skeptisk til samhandlingsreformen og hun frykter at det blir for få sykehussenger i Oslo og at akuttberedskapen blir for dårlig. Det kan hun faktisk gjøre noe med. Hun kan få fortgang i arbeidet med å få etablert det behandlingstilbudet i Oslo som samhandlingsreformen legger opp til.

Det er lov å være skeptisk til samhandlingsreformen og å tro at det kommer til å oppstå problemer. Det er også gode grunner til at iverksettelsen av reformen burde vært utsatt et år, fordi kommunene trenger tid til å få etablert de nye helsetilbudene. Men Stortinget har vedtatt at reformen skal iverksetter fra kommende årsskifte. Om få måneder kan det altså bli Oslo kommune som får ansvaret for at det ikke er nok behandlingstilbud for de som ikke er så syke at de må til Ullevål eller Rikshospitalet. Har ikke kommunen et tilbud til disse, vil de få plass på Oslo Universitetssykehus. Men da får Sylvi Listhaug regningen, uansett hva hun mener. Og det nytter ikke å klage på prisen.

Hvis det viser seg å være behov for flere sykehussenger i Oslo, vil nok Helse Sør-Øst heller bygge ut i tilknytning til Ullevål, Rikshospitalet eller Radiumhospitalet. De ønsker at mer av sykehusdriften skal skje i egnede lokaler på disse stedene. Når det gjelder Aker, er det Sylvi Listaug selv som har utspillet.