Sykehus i kuttsmerter
Oslo Universitetssykehus fikk lov til å gå med 400 millioner i underskudd i år. Det var nesten som om staten og sykehuseier Helse Sør-Øst ville at både ansatte og omverden skulle synes de var rause. Allerede i januar ble de klar over at budsjettet kom til å sprekke. Det viste seg nemlig at store flokker ansatte ikke fulgte med over til A-hus selv om alle pasientene i Groruddalen ble flyttet over. De ble på post ved Oslo Universitetssykehus. Her manglet det da på ingen måter pasienter som skulle behandles. De har hengt i stroppen der de var. Fra januar av hadde altså OUS om lag 1000 ansatte for mye. I alle fall i forhold til papirplanene. Siden den tid har ikke styret mast om annet enn at antallet ansatte må ned.
Etter styremøtet i august kritiserte daværende styreleder, Göran Stiernstedt, sine egne klinikkledere for at det ikke hadde blitt færre, men flere ansatte de siste månedene. Nå var det alvor. Stener Kvinnsland ble ny styreleder. Styret vedtok også en plan der de skulle kvitte seg med 700 årsverk før jul. Nå har de klart å redusere med 250 stillinger. Det gjenstår altså å kutte 450 stillinger midt i julestria. At det er mulig, tror de ikke på selv en gang. Disse 450 stillingene legges nå sammen med de som skal kuttes i 2012.
Godviljens mann
Styreleder Stener Kvinnsland er godviljens mann. Det er ikke sikkert det blir aktuelt med oppsigelser, sier han. Det er tross alt en sirkulasjon på 1400 ansatte i året. Så når en slutter nå, skal det gode grunner til om noen bli ansatte etter en. Det er slik Kvinnsland mener nedbemanningen skal skje.
Styret har vedtatt at de neste år skal kutte 800 millioner kroner og fjerne 1000 årsverk. Den har vi hørt før.
– Jeg vil si det er lureri. Pasientene og ansatte blir lurt når man legger fram et budsjett som det ikke er mulig å gjennomføre. Også Helse sør-øst og politikerne blir lurt fordi de får beskjed om å klare budsjettet, men så vet alle at man ikke vil klare det, sier en av de tillitsvalgte legene ved Oslo universitetssykehus, Kjersti Baksaas-Aasen, til NRK. Også Sykepleierforbundets representant i styret mener budsjettet er urealistisk.
Styret vedtok det omstridte sykehusbudsjettet for 2012 mot de ansattes stemmer.
Det som kan forsvare at et styre vedtar en budsjett uten klare planer for hvordan de skal klare å holde det, at de for to uker siden fikk ny direktør. Bjørn Erikstein løp nærmest ut fra ekspedisjonskontoret i Helsedepartementet og til direktørkontoret for sykehuset. Man kan ikke utelukke at han er en mirakelmann som kan finne på kutt som ingen har tenkt på og som alle kan leve noen lunde godt med.
Redningsmannen
Det kan være en god strategi å la en ny daglig leder bli varm i trøya før han må gå løs med øksa på egen organisasjon. Forventningene til Erikstein er store. De er så store at styremedlemmer til og med tror han skal finne løsninger som gjør at de kuttene styret har vedtatt ikke trenger å gjennomføres.
Det er SVs representant i styret, Marianne Borgen, som er sterkest i troen på at Erikstein er en mirakelmann av beste slag. Styret vedtok i går å kutte kraftig innen rusbehandling og psykiatri. De ansatte er så bekymret for disse kuttene at de krevde at dette får en ny behandling.
Marianne Borgen (SV) sier til NRK og hun er glad for at styret skal komme tilbake til disse spørsmålene senere. Styret har bare fattet et vedtak, liksom. Det er ikke sikkert det blir sånn. Hun kunne heller sagt rett ut at det er lov å ombestemme seg her i verden og at hun har planer om det.
Det styret faktisk har vedtatt, er at det skal bli verre enn det er. For 800 millioner skal jo kuttes og det skal bli 1000 færre ansatte.
I år har ikke styret våget å ta ansvaret for den nedbemanningen de har vedtatt. Men det er bare på papiret. Istedenfor har de brukt 600 millioner kroner mer enn budsjettert. Derfor blir underskudd på rundt en milliard kroner i år.
Det kan se ut som om de akter å følge samme strategi i 2012. Styret kan ikke annet ennå gå for det budsjettkravet de har fått som er på 400 millioner i minus. Det bør ikke overraske noen om underskuddet i 2012 også blir på rundt en milliard. Det er det selvsagt ingen ansvarlige ved OUS eller i departementet som vil høre snakk om. Om de vil høre snakk om at de legger opp til at flere rusbrukere og alvorlig psykisk syke ikke skal få hjelp, gjenstår å se.
Siri Hatlen ville som direktør si det som det var, få realisme inn i planleggingen og få vite hva slags ressurser en hadde å planlegge ut fra. Så langt er klarhet og tydelighet erstattet med «graut og syltynne bortforklaringer». Men Stener Kvinnsland og Bjørn Erikstein har vært kort tid på post. Det er nå de for alvor er i gang. De må få sjansen til å vise hva de duger til.