Styring på avveie

Arbeiderpartiets parlamentariske nestleder, Martin Kolberg, mener systemsvikten som 22. juli-kommisjonen beskriver i sin rapport, skyldes manglende politisk styring av forvaltningen.

– Det mest alvorlige med rapporten er at den viser at systemene ikke virker etter forutsetningene. Den alminnelige informasjonen til regjering og det politiske miljøet er at det foreligger beredskapsplaner som skal følges på den og den måten hvis noe skjer. Så viser det seg at det ikke fungerer. Det er en enorm betenkelighet, sier Kolberg til Dagens Næringsliv (DN).

Han hevder forvaltningen ikke har stor nok respekt for egne regler og politiske beslutninger og tror på tettere og sterkere styring av embetsverket. Særlig ille mener han det er at Politidirektoratets beredskapsplaner ikke ble satt i verk.

– I flere departementer opprettet man ikke stab, noe man også skal gjøre, og har heller ingen forklaring på hvorfor det ikke blir gjort. Da har døra falt av hengslene, rett og slett, sier Kolberg.

Vi stiller oss tvilende til om forvaltningen preges av manglende respekt for regler og politiske beslutninger. Dette blir for upresist. De som ikke iverksatte planer, får gi sin forklaring. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite får innkalle til en høring der ledelsen i Justisdepartementet, nåværende politiledelse og tidligere politidirektør Ingelin Killengren får gi sine vurderinger.

Betjene statsråden

DIFI, Direktoratet for forvaltning og IKT, publiserte tidligere i år en rapport som viser at den politiske styringen over forvaltningen er blitt langt sterkere de seinere årene. Skille mellom fag og politikk er i ferd med å viskes ut. Alt handler om å støtte og betjene den sittende statsråd som i stadig større grad må forholde seg til den aktuelle dagsorden. Det går på bekostning av langsiktighet og faglig forankring av planer og vedtak.

Politikerne må heller ikke late som om de plutselig er overrasket over at lover og regler ikke følges opp. I forvaltningen og underliggende etater vet en at det ikke er meningen at alt politikerne vedtar, skal gjennomføres. Det er det ikke ressurser til. Alle etatsledere på sentralt og kommunalt hold opptrer periodevise som lovbrytere. Det får selvsagt ingen konsekvenser. Vi har ikke fått årets tall, men det er nok fortsatt 100 000 brudd på bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven årlig. Loven sier en ting, men alle vet at det i praksis ikke er så nøye. Noen lovbrudd er rett og slett nødvendige for å ivareta liv og helse.

I sommer ble det kjent at et stort flertall av skolene har et inneklima som ikke tilfredsstiller lovpålagte krav. Slik kunne vi fortsette. Det vedtas lover og legges planer i bøtter og spann. Etatsledere står til langt opp over lårene i pålegg og styringssignaler. Politikerne vil for mye, ikke for lite.

Det kan da ikke være dette Kolberg vil ha enda mer av.

Tidligere politiditrektør, nå departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Ingelin Killengreen, har sagt at det skjer for mye politisk styring av poliitiet. Hun ba om større frihet til å prioritere ressursene slik etaten mener den er mest tjent med, færre detaljerte planer og om å få større ansvar til å lede. Tidligere justisminister Knut Storberget ville ikke gi henne det. Han hører til «Kolberg-skolen». «Alle» hører visst til denne for tiden. Dette er tidens melodi som synges rundt om i alle departementene. 

Politidirektoratet (POD) ble opprettet for å gjøre politiet mer uavhengig. 22. juli-kommisjonen peker på at det motsatte har skjedd. Det er blitt detaljstyrt av departementet. Ingelin Killengreen har måttet godta det. Hun har også måtte ta kjeften fra Riksrevisjonen for at hun ikke har fått gjennomslag for sitt krav om å bruke mer på IKT.

– Jeg er ikke overrasket over kritikken. POD er i dag et politisk sekretariat. Vi må få tydelig faglig ansvar og legitimitet, sier leder av Norsk Politiforbund, Arne Johannesen, til DN. Kommisjonen har merket seg at både Politiforbundet og andre har pekt på at det ikke er samsvar mellom mål og ressurser. De finner dette urovekkende.

Det er dette Martin Kolberg og andre med ham må ta tak i. De må skjerpe kravene til lederne, men de kan ikke stille ledere til ansvar hvis de i praksis får et budsjett og planer de på forhånd kan si ikke henger sammen.

Nav

Politikerne kan ta Nav som eksempel. Denne fusjonen burde en ha alle forutsetninger for å kunne gjennomføre på en god måte. Istedenfor endte det med fem år med kaos. Nå er Nav på bedringens vei, men hvorfor gikk det slik? Fordi politikerne ikke tok seg tid, ikke bevilget de nødvendige ressurser til å få IKT-systemer på plass, men pøste på med oppgaver som skulle løses på kort tid.   

Martin Kolberg hopper alt for raskt på løsningen. Det virker ikke som han ser at han som politiker er en del av problemet. Kolberg bør ta et skritt tilbake og spørre: Hva skal vi gjøre for å kunne styre bedre?

Han bør stille spørsmålet til alle departementsrådene og de statlige etatslederne. Hør hva de sier, og ta deretter stilling til om en vil ta hensyn til det de sier eller ikke. De fleste av disse er meget dyktige ledere og det sitter i marg og bein på dem at de skal gjennomføre det politikerne bestemmer.