Striden om avismomsen

Det skjer ytterst sjelden at et offentlig utvalg deler seg på midten og ender opp med to hovedmodeller. Men overraskende er det ikke når en ser på sammensetningen av Mediestøtteutvalget som la fram sin innstilling i går. Representantene fra mediene har satt foten ned for forslaget om å innføre åtte prosent moms på aviser. En kan ikke forvente at man får representanter fra en bransje til å gå inn for ordninger som bransjen unisont er imot.

Det hele utvalget er enig i, er at mediene fortjener den støtten de får i dag i form av momsfritak og direkte pressestøtte. Det bør Høyre og Frp, som er minst positive til dagens mediestøtte, merke seg.

Det er også positivt at utvalget har fått fram at når vi snakker om pressestøtte, så er det først og fremst momsfritaket vi snakker om. Verdien av momsfritaket har økt de seinere årene, mens den direkte pressestøtten til de svakeste avisene har ligget på det samme nivå. Hvorfor skal samfunnet øke støtten i form av momsfritak til de store og sterke avisene, mens de små sliter? Det er nettopp det spørsmålet utvalgsleder Yngve Slettholm stiller. Avisbransjen har ikke noe godt svar på det.

Ikke kun papir

Utvalget er også enige om at det ikke kan være utelukkende papir som får støtte. Hvis en abonnent på en papiravis heller vil ha avisen i en elektronisk utgave, bør ikke utgiveren tape støtte. Papiret kan ikke være det avgjørende. En slik utgave er det imidlertid 25 prosent moms på. Slik er det også på elektroniske bøker. Finansdepartementet står steinhardt på at elektroniske produkter ikke skal ha momsfritak. Og de har et poeng. Utgiver sparer kostnader til trykk og distribusjon på elektroniske utgaver. Den gevinsten vil de ikke gi til utgiver. De vil ha den i form av moms.

I takt med at antallet papiraviser blir redusert og elektroniske produkter øker, vil staten tjene på det med 25 moms. Verdien av momsfritaket på papir vil bli redusert i takt med at abonnement på papiravisen synker. «Det går vår vei», kan de tenke i Finansdepartementet. De har godt tid. Fortsetter digitaliseringen kan de spekulere i at bransjen vil si ja til 8 prosents moms både på papir og e-aviser. Det er det utvalgsleder Yngve Slettholm og halve utvalget mener.

Penger inn og ut

De vil innføre åtte prosent moms over hele linjen. Det betyr 700.000 mer inn i statskassen, men denne støtten vil de dele ut igjen til mediene. Da vil også VG, Dagbladet og Aftenposten få støtte også, men ikke så mye som momsfritaket i dag representerer. De blir altså taperne, men mindre aviser kan bli vinnere. På papiret i alle fall. For ingen vet hvordan åtte prosent moms vil slå ut i praksis.

Yngve Slettholm og flertallet kan si at det er de som har gjort jobben sin. De har lagt fram et forslag til hvordan dagens støtte i form av momsfritak og pressestøtte kan fordeles på en bedre måte. Bransjens representanter har konsentrert seg om å forsvare status quo og kreve mer støtte. De vil ha momsen på elektroniske utgivelser redusert fra 25 til åtte prosent og en økning i produksjonstilskuddet med 10 prosent. De vil imidlertid beholde momsfritaket slik det er i dag. Finansdepartementet kommer til å svare, nærmest rope, at det ikke blir aktuelt. Hvis momsfritaket skal være som i dag, blir det ingen endring. Kravet var at utvalget skulle legge fram et såkalt «provenynøytralt forslag». Bransjens representanter har ikke brydd seg med det.

Høyre og Frp

Hvis Høyre og Frp kommer til makten etter 2013, er sjansene store for at de vil gå på en omfordeling slik Yngve Slettholm og hans flokk går inn for. I en slik modell vil de være enkelt å trappe ned støtten til pressen, slik de har foreslått. Det er dette pressen frykter. Momsfritaket står der som en bautastein. De vil kjempe med nebb og klør for at den ikke skal flyttes.

Hvis det hadde vært gode tider i papiravisbransjen, hadde det vært lettere å legge om støtten slik Yngve Slettholm går inn for. Nå sliter papiravisene. Flere aviser kan komme til å bukke under dersom det innføres åtte prosent moms.

En så pass svak regjering som vi har, er lite lysten på å legge seg ut med pressen. Da er det bedre å ha det som i dag, med et unntak: De avisene som mottar støtte, kan regne med e-aviser som tellende opplag og dermed motta pressestøtte for dem.

Hvis regjeringen skal gå inn for moms på aviser, må det bli mer et Robin Hood-forslag. Er det umulig at Liv Signe Navarsete vil gå for åtte prosents avismoms hvis Nationen og lokalavisene vinner på det?