Strid om pasientsikkerhet

I går slo VG opp på første side at en 65 år gammel mann døde på Ullevål sykehus på grunn av legekrangel. Slik går det selvsagt an å se det hvis man vil være vrang. At fagfolk er uenige er ikke noe nytt. Det er også gammelt nytt at det pågår en interessekamp mellom topp kvalifiserte medisinske miljøer på Ullevål og Rikshospitalet. Men derfra å hevde at leger utsetter pasienter for fare, er det et langt stykke. Det er temmelig grovt å hevde at leger er så pass uansvarlige i sin kamp om revir og interesser.

Det som skjedde var at den alvorlig hjertesyke John Currie ble vekket opp fra narkosen på Ullevål i siste liten og satt i behandlingskøen ved Ullevål. Han døde i køen. Grunnen til at operasjonen ble stoppet, var at ledelsen ved den kirurgiske avdelingen ville gi pasienten et tryggere tilbud, forklarer Otto Smiseth, leder for Hjerte-lunge og karklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS) til VG.

Strategien ved OUS er at Ullevål skal ta kurante hjerteoperasjoner, mens de avanserte skal utføres ved Rikshospitalet. Her har de «fantastiske resultater» forklarer Smiseth.

Problemet er bare at lederen for hjertemedisinsk avdeling ved Rikshospitalet, Lars Aaberge, har sendt melding til ledelsen ved OUS at kapasiteten ved avdelingen er sprengt. Det gjorde han for en måned siden. Flere funksjoner er flyttet fra de andre Oslo-sykehusene til Rikshospitalet. Det er slik en skal ta ut såkalte synergigevinster ved fusjonen. Man skal samle spisskompetansen i større enheter. Men hjerteavdelingen ved Rikshospitalet har ikke ressurser nok til å operere alle som forutsatt. Budsjettene er for stramme.

Etter John Curries død har fire leger ved Ullevål sendt en bekymringsmelding til ledelsen i OUS der de hevder nedbyggingen av Ullevål uten at det er kapasitet på Rikshospitalet, rammer pasientenes sikkerhet. De viser til at det i uke 43 og 44 ble ført over tre pasienter til Rikshospitalet. To av dem døde.

Fylkeslegen er nå på saken. Han er nære på å hevde at pasientens sikkerhet er truet.

Ledelsen ved OUS holder fast på at pasientenes sikkerhet ikke er truet som følge av de store omstillingene. De kan nesten ikke noe annet. Det er heller ikke lett å påvise at det er omstilling som er årsak til at pasienter ikke får forsvarlig hjelp.

Vi vet at fusjoner er belastende for organisasjoner. Slik sett kan en ikke forvente den samme effektivitet som i en normalsituasjon. Men vi har ikke fått mange saker der omstilling påviselig er årsaken til at pasienter dør. Det er heller ikke flere pasientskader ved Oslo Universitetssykehus enn ved andre sykehus.

OUS har tilsynsmyndighetene øyne på seg. Fylkeslegen og Helsetilsynet følger opp saker der det er gjort feil.Det er ikke grunnlag for å hevde at man ikke kan føle seg trygg når man kommer til OUS for å få behandling.

Det vi har hørt gjentatte ganger fra ledelsen i Helse Sør- Øst og helseministeren, er at omstillingen ved OUS ikke skal gå ut over pasientene. Det gjør den faktisk. Den går ut over pasientene i den forstand at køene blir lengre. Det betyr igjen at pasienten må leve lengre med sine plager.

Styreleder ved OUS, Stener Kvinnsland, er administrerende direktør ved Haukeland. Han har fått full kontroll på økonomien ved sykehuset. Nå driver de med overskudd og har anledning til å investere i nye bygninger og nytt utstyr som kommer pasientene til gode. Han innrømmet på Dagsrevyen at de måtte legge opp til lengre køer for å få ned kostnadene. Når de nå har fått driften i balanse, går også køene ned.

Det er det samme som må skje ved OUS. Ledelsen bør si det rett ut. OUS må legger opp til lange køer fordi de ikke har økonomi til noe annet. Det er de som ikke er kommet inn på sykehuset det først og fremst går ut over, Kommer en først innenfor dørene i OUS, er regelen den at en får god behandling.