Sterke ledere mot mobbing

Lars Johan Hauge, Anders Skogstad og Ståle Einarsen ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen legger i dag fram en studie som viser at mobbing lettest oppstår i et arbeidsmiljø preget av stress og der lederen er passive og unnvikende

- Når det blir dårlig arbeidsmiljø vil folk bli stresset og noen vil bli mer stresset enn andre. De som er mest stresset vil begynne å irritere andre og utløse aggressiv atferd. Resultatet blir at konflikter oppstår. Når konfliktene ikke blir håndtert fordi lederne er unnvikende eller passive, skapes en ond sirkel og folk blir mer frustrerte. Når det er uklare og vanskelige organiseringsforhold i et arbeidsmiljø, skaper dette frustrasjoner som igjen blir til aggresjon og mobbing, sier professor Ståle Einarsen til Aftenposten. Han peker også på at ledere som kun fokuserer på å få jobben gjort og nærmest plager sine underordnede skaper et stress som latt utløser mobbing. Og selvsagt er ledere som viser en destruktiv atferd selv årsak til at medarbeidere føler seg mobbet.

Det er bra at man retter en advarende pekefinger mot ledere som ikke tåler å utfordre de som gjør livet surt for sine kollegaer. Det som kjennetegner en som opplever å bli mobbet, er at man står overfor en overmakt. Man er dømt til å tape nær sagt uansett hva man foretar seg. Hvis man har mulighet for å få seg en annen jobb, er ofte det det beste. Men så enkelt er det ikke for mange. Istedenfor blir man værende, og sakte, men sikkert skrus en nedover, mister selvtillit og gjør jobben dårligere enn tidligere. Ledere kan gjøre noe med det. De kan ta parti og bidra til å bryte den onde sirkelen.

Mobbing kan være vanskelig på oppdage. Det er ikke sikkert de som mobber alltid er klar over hvor sterkt den som utsettes for det egentlig reagerer. Menn er gjerne tydelig og direkte. Kvinner opptrer mer spissfindig. I Aftenposten i forrige uke var det en kronikk om mobbing av jenter i skolen. Det som ofte er tilfelle er at skolen ikke oppdager mobbingen, selv om de blir gjort oppmerksom på det. Det er ikke å lett å oppdage blikk som dreper, himling med øynene, små kommentarer som går rett i sjelen, effektiv utestengning ved at man ikke får vite. Den slags, som man isolert sett kan si ikke er så farlig, blir til slutt et kjempestort problem for den som utsettes for det dag etter dag.

Mobbing handler ofte om små ting isolert sett. Det er derfor mange ledere ikke oppdager mobbingen.

Nå er det selvsagt grenser for hvor nærgående en leder kan gå. Det finnes ingen fasit på hvordan vedvarende småjobbing skal takles. Lederen må imidlertid vite at det som for andre kan virke ubetydelig, kan være ødeleggende også for voksne.

Jobben til ledere er å blande seg inn, stille krav om resultater og sette standarder for arbeidsmiljø. Den nye arbeidsmiljøloven har skjerpet ledelsens krav for å sørge for et godt arbeidsmiljø.

Ledere kan ikke hindre stress. Mange arbeidsplasser er preget av for lav bemanning, enten som følge av nedskjæringer eller det skjer endringer i det markedet man lever i. I en slik situasjon er lederens jobb å rydde oppgave av veien, bestemme hva man skal slutte med eller gjøre mindre av. Det er unnfallenhet å bare ønske alle lykke til med oppfordring om å gjøre så mye som mulig. Det skaper stress. Det er lederen ansvar å sørge for at arbeidsoppgaver står i forhold til den tiden en har til disposisjon.

Både i en vekstfase og i en nedtrappingsfase må ledere følge opp tett. Det er ikke enkelt, for i slike situasjoner får gjerne lederen også ekstra mye å gjøre. Da kan det bli mindre tid til å følge med arbeidsmiljøet. Da er man inne i den onde sirkelen som Einarsen advarer mot.

Det er viktig å advare mot ledere som misbruker sin makt og ødelegger for mennesker. Like viktig er det å advare mot ledere som lar det skure og gå. Ledere har makt. Den skal de bruke for å oppnå resultater og sørge et godt arbeidsmiljø. Det ene er ikke mindre viktig enn det andre.