Statoils salgsiver
Når uttalelser fra Statoils direktør for naturgass, Rune Bjørnson, til London-avisen The Times tolkes som om Statoil truer med å kutte gassalget til Storbritannia, blir det uunngåelig en del oppstyr. Det Bjørnson har sagt, er at Statoil kan eksportere gassen de henter opp til andre enn Storbritannia. Verre er det ikke.
Statoil har brukt milliarder på å legge rørledninger til Storbritannia. De står i dag for en tredjedel av landets gassimport. 20 prosent av den gassen Statoil eksporterer havner i Storbritannia. Statoil trenger å vite i god tid på forhånd om de skal planlegge for fortsatt eksport av gass på dette nivået. De får imidlertid motstridende signaler fra regjeringen. Sterke krefter vil ha en radikalt sterkere satsing på fornybar energi og vil ikke binde seg opp til langsiktige avtaler med Statoil. De argumenterer med at det er nødvendig å redusere gassbruken og satse mer på fornybar energi for å nå de klimamålene EU har satt. Finansministeren er bekymret for at prislappen blir alt for høy.
Problemet er ikke Statoil. De er klare på at de gjerne leverer gass til Storbritannia, men at de vil prioritere å investere i rør og annen infrastruktur der de kan inngå langsiktige avtaler. Slik det må være i business. Store investeringer forutsetter langsiktige avtaler.
Miljøbevegelsen kan ikke løpe rundt og kritisere Statoil for at de vil selge gass både til Storbritannia og andre land. Det er ikke Statoils jobb å være en pådriver for at Storbritannia skal satse mer på fornybar energi. Det er det politikerne som bestemmer. Statoil tar deres beslutning til etterretning. Verre er det ikke.
Minde avhengig
Ingenting er bedre enn at Storbritannia velger å satse sterkere på fornybar energi og gjøre seg mindre avhengig av olje og gass. I Tyskland har de bestemt seg for å fase ut atomkraftverkene. Det satses nå voldsomt på solenergi. Det ser ut til at dette kan bli et eksempel på at det nytter å satse tungt på fornybar energi. Sverige er et annet land som har lykkes med å legge om sin energibruk i mer miljøvennlig retning.
Olje- og energi minister Ola Borten Moe mener Norge kan bli en storleverandør av gass til EU i 70 år framover. Sett fra et miljøperspektiv er det å håpe at behovet for olje og gass har avtatt innen 70 år, enten ved at en har klart å produsere radikalt mye mer fornybar energi eller at energiforbruket har gått ned.
Statoil er og blir et gass- og oljeselskap. Statoil kommer ikke til å begrense sin egen produksjon av hensyn til klima. De vil produsere mindre dersom etterspørselen minker. Statoil blir heller ingen pådriver for sterkere satsing på fornybar energi. De er med på å utnytte sin egen teknologi når det gjelder vindmøller til havs, for eksempel. Statoil bruker heller milliardene sine på å satse på omstridt oljesandproduksjon i Canada og skiferolje i USA. Når de ikke gjør store investeringer innen fornybar energi, skyldes det at lønnsomheten er for usikker. De investerer der de mener de kan tjene mest.
Statkraft derimot satser tungt på fornybar energi i Europa. Regjeringen har styrket egenkapitalen med rundt 10 milliarder for at de skal kunne realisere sine ambisiøse investeringsplaner.
Statoil ruller avgårde som aksjeselskaper flest. De går etter pengene. Som største aksjonær har staten inngått en avtale med de andre aksjonærene om at det er det som er lønnsomt for Statoil, og dermed eierne, det skal styres etter.
SV har tatt til orde for å skille Statoil i en fornybar del og en olje- og gassdel. Hva skulle poenget være med det? For noen år siden ble det snakket om at Statoil og Statskraft burde vært slått sammen. Premissene for disse tankene var at aktiviteten på norsk sokkel var på hell, Statoil hadde i liten grad lykkes med sin internasjonalisering og en så for seg at det ble satset betydelig mer på fornybar energi. Nå er forutsetningene radikalt endret. De er gjort nye gigantfunn på norsk sokkel, Statoil har vokst internasjonalt og det drøyer med å få lønnsomhet i fornybarsatsingen her hjemme.
Statoil er fuglen som har fløyet inn i den internasjonale olje- og gassindustrien. I takt med at vi tjener oss søkk rike på olje og gass truer klimakrisen. Det er et tankekors. Det er også et tankekors at fredsnasjonen Norge er en av verdens største våpeneksportører.