Statoils frynsete lege
Statoil har havnet i en skikkelig kattepine. De er innhentet av fortidens misgjerninger i Nigeria. Da Statoil på 1990-tallet skulle få en solid fot innenfor i Nigerias oljeindustri, trengte de hjelpemann og døråpner. De satset på legen John Abebe, ikke på grunn av hans medisinske kunnskaper selvsagt, men på grunn av hans forbindelser til landets maktelite. Han er svoger til Olusegun Obasanjo som var president i Nigeria fra 1976 til 1979 og fra 1999 til 2007. Abebe fikk betalt det mangedobbelte av nigerianske egenandeler for den jobben han påtok seg ved siden av legegjerningen. I tiden fra 1991 til 2000 utbetalte Statoil 2,2 millioner dollar til Abebe. Ikke dårlig betalt for blant annet å hviske de rette ordene i øret til de rette personene.
Men dette lukter det jo korrupsjon og bestikkelser av lang vei? Det er nettopp det gjør. Det har Statoil for lengst forstått. De sa opp avtalen med Abebe, og i dag er de ikke i tvil om at den slags utbetalinger rammes av den nye loven om korrupsjon som vi fikk i 2003. Før loven kom, fungerte det slik som Statoil gjorde det i Nigeria. Norske bedrifter har betalt tonnevis i bestikkelser for å få innpass i lukrative næringer og feite kontrakter. De siste 10 årene er det blitt ryddet kraftig opp i land etter land. Vestlige selskaper holdes i ørene. Handlingsrommet for å sikre seg kontrakter er kraftig redusert. Det skal konkurreres på like vilkår. Børsnoterte selskaper voktes med argusøyne.
BP som Statoil
BP drev på som Statoil. De droppet også samarbeidet med Abebe i 1999. De valgte imidlertid å kjøpe ham ut av den avtalen som var inngått. Hva han fikk i kompensasjon, vet vi ikke. Statoil valgte å si opp avtalen og tilbød ikke noe tilleggskompensasjon. De fant ikke Abebe seg i. Han hevder han har en gyldig kontrakt som gir ham rett til 1,5 prosent av Statoils inntekter i Nigeria. Selv hevder han at avtalen er verd over 10 milliarder kroner. Men som han sier, ifølge Dagens Næringsliv (DN), han er ingen urimelig mann som vil kreve hver cent. Han er en mann det er mulig å snakke med. Og ingen må tro at han er ute etter å berike seg selv. Nei da.
– Jeg er en filantrop, og vil donere penger til både enker, foreldreløse barn og kirker, sier Abebe til DN
Altså, det er bare for Statoil å punge ut. Formålet er så godt som det kan få blitt. Seriøst. Kanskje det ligger en mulighet i å ta Abebe på alvor og donere noen milliarder til gode formål?
I klisteret uansett
Statoil sitter i klisteret. En domstol i Nigeria har gitt Abebe rett. Han har en gyldig kontrakt som gir ham rett til å motta 1,5 prosent av inntektene fra det gigantiske Agbami-feltet. Statoil sier de vil anke. Hvis de skal vinne fram i retten, må de fremstille sin gamle samarbeidspartner som en korrupt kjeltring. Abebe vil hevde han ikke har gjort noen annet enn det som var avtalt og henvise til årlige utbetalinger i ti år. Han vil protestere på at endringer i norsk lovgivning skal ramme ham.
Hvis saken går til topps i det nigerianske rettsapparatet og Statoil taper, kan de få den nigerianske stat på nakken. Da må de betale, eller så viser de ringeakt for landets lovlige myndigheter. De kan koste selskapet flesk i form av tapt velvilje og økt motvilje. Tapet kan fort bli større enn det Abebe krever for å inngå et forlik.
Forlik som problem
Forlik er heller ikke problemfritt. Dommer Anne Mette Dyrnes sier Statoil ikke kan komme seg unna ved å betale en sum til Abebe med henvisning til at dette er et oppgjør som gjelder fra tiden før den nye og strengere korrupsjonsloven. Det er ikke noe som heter «oppgjør for gammel moro» i lovverket, for å si det slik. De må kunne garantere at det de utbetaler i dag ikke rammes av gjeldende korrupsjonsbestemmelser.
Snakk om å være presset inn i et hjørne. Det kan bli galt uansett hva Statoil forsøker seg på. Det Statoil ikke kommer til å ta sjansen på, er foreta seg noe som strider mot norsk og amerikansk korrupsjonslovgivning. Helge Lund vil være ren. Han vil ikke ha en ny korrupsjonsskandale. Antakelig kan ikke Statoil gjøre noe annet enn å la saken gå videre i det nigerianske rettssystemet.