Statlig pisk og gulrot
Statsadvokaten i Oslo ilegger Jernbaneverket en bot på 15 millioner kroner, mens CargoNet får en bot på 7 millioner kroner på grunn av manglende tiltak for å hindre ulykken på Sjursøya, der tre mennesker omkom. Bakgrunnen for bøtene er at det er avdekket fire alvorlige sikkerhetsbrudd i tilknytning til virksomheten på Alnabru stasjon og toglinjen ned Lodalen mot Oslo S og Sjursøya. Det førte til at et vogntog løp løpsk og tre personer ble drept.
Det er på grensen til at de ansvarlige i selskapene kan beholde jobben. Jernbaneverket sa på stående fot ja til å betale boten. CargoNet vil tenke seg om.
Det er et tankkors at Jernbaneverket som sårt trenger flere millioner for å utbedre jernbanenettet, nå må betale 15 millioner til staten. Men slik må det være. Påtalemyndigheter og tilsyn må behandle offentlige og private likt.
NSB var ikke i nærheten av å innfri sine egne krav til punktlighet i fjor. Likevel belønner staten togselskapet med 10,4 millioner kroner i bonus for innsatsen. Det er til å riste oppgitt på hodet av. Bonuspengene er riktignok opptjent fordi flere reiste med tog på InterCity-strekningene mellom Oslo og byene Skien, Lillehammer og Halden i 2009. Ved beregning av bonus er det kun trafikkøkningen som teller. Om togene kommer fram i tide, spiller ingen rolle. Dette viser hvor merkelig bonusordninger kan slå ut.
Nå viser det seg at NSB ikke får disse pengene, fordi de ikke har klart å oppfylle en annen avtale, nemlig å øke antall togseter i Oslo-området.
For at NSB skal lykkes, er de avhengig av at ikke oppstår feil på signalanlegget, at kjøreledninger faller ned eller at skinnene slår krøll på seg. Dette er Jernbaneverkets ansvar. Det er altså litt lotto å lede NSB. Blir det en kald vinter, må NSB regne med at togene ikke kan gå, slik tilfellet var sist vinter.
I dag er det bare NSB som kan straffes med bøter om de ikke leverer togtrafikk som fungerer. I Sverige har regjeringen nylig foreslått å kunne straffe både driftsansvarlige for jernbanen og togselskap.
– At en tjeneste som ikke fungerer får konsekvenser i form av bøter eller andre pålegg, tror jeg vil være veldig bra, sier Frps Bård Hoksrud, nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget til VG Nett.
Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten er også åpen for å kunne bøtelegge Jernbaneverket.
Statssekretær Lars Erik Bartnes i Samferdselsdepartementet opplyser at de har jobbet – og jobber – med ordninger overfor både NSB og Jernbaneverket, men at de foreløpig ikke har funnet noe de vil gå for.
– Vi er positive til alle tiltak som kan øke effektiviteten, vi må bare være sikre på at det fungerer, sier han til VG Nett.
I dag er det slik at NSB bøtelegges med 10.000 kroner for hver kansellert avgang. Hvis de ikke kommer opp med alternativ transport, må de ut med 30.000 kroner.
Willy Frantzen, leder i Pendlerforeningen i Follo og Østfold representerer den folkelige fornuft i denne saken. Han sier til VG Nett at det er tøv å gi Jernbaneverket bøter hvis togene er forsinket.
Problemet med jernbanen er at det er bevilget for lite i årevis. Vi har et etterslep på titalls milliarder. Det er ikke rart det oppstår forsinkelser når jernbanen lider av underfinansiering over flere år. Det blir ikke det spor bedre av å straffe NSB og Jernbaneverket ved å inndra bevilgninger.
Det er høyst tvilsomt om bonusordninger fungerer som et velegnet virkemiddel for avlønning av medarbeidere. Unntaket er der hvor resultatene er faktisk målbare, rammebetingelsen er stabile og der det er arbeidstakerne innsats som utvilsomt påvirker resultatet. Derfor er bonus mest utbredt innen salg. Å overføre bonustenkningen til NSB er å lage et system av uklarhet.
At man får betalt for aktivitet, er et velkjent prinsipp i statlig styring. Universitetene får betalt ut fra hvor mange studenter de får gjennom systemet. Men de blir ikke straffet om gjennomsnittskarakteren går ned i forhold til et mål.
Vi tror ledelsen i NSB og Jernbaneverket ikke blir det spor mer opptatt av å gjøre en god jobb om noen saksbehandlere i departementet svinger med pisken eller lokker med gulrøtter. De opererer i er marked og er underlagt markedsmekanismer. Hvis NSB ikke leverer, straffer kundene dem ved ikke å ta toget.
Staten bør utøve sin eierstyring ved å skjerpe seg og sørge for at det er samsvar mellom resultat og bevilgninger.
Politikerne bør ikke lure fra seg ansvaret ved å innføre bøter til NSB og Jernbaneverket. Det er godt pendlerne sier ifra.