Sps lureri
Det graves stadig opp mer grums i kjølvannet av den ulovlige partistøtten til Senterpartiet. Dagens Næringsliv kan i dag fortelle at Mjøsen Skog nektet å betale regningen de fikk fra Sp på 40.000 kroner. Begrunnelsen var at de kunne støtte et prosjekt, ikke et parti. Sp fikk da kommunikasjonsrådgiver Ole G. Hertzenberg til å sende en faktura på 40.000 kroner. Det kunne ikke Mjøsen Skog si noe på. De kunne ikke betvile at det hadde vært grunnlag for å trekke inn en kommunikasjonsrådgiver i et prosjekt der målet var å få satt fornybar energi på dagsorden. Men Hertzenberg hadde ikke jobbet for disse pengene. I alle fall ikke for alt. Så han sendte 29.000 kroner til partikassen i Sp som en gave. Et smart beløp. For det er tusen kroner under det som ville medført en plikt til å registrere gaven i det åpne partistøtteregisteret. Nå er det riktignok ikke noe forbud mot at enkeltpersoner og bedrifter gir støtte til et politisk parti. Poenget er at det skal oppgis, hvis det er på 30.000 eller mer enn det.
Nå vet vi altså at Hertzenberg ikke er blant dem som gir økonomisk støtte til Sp. Det vi vet nå er at han påtar seg å ordne med en faktura som ikke er riktig. Hva gjør man ikke for gode kunder? Han har vel ikke fått 40.000 minus 29.000 for jobben? Det er lov å spørre.
Lovbrudd
Sp har sagt nei til å legge fram alle opplysninger i denne saken. Det dukker opp stadig nye forhold. Og det blir verre. Sp går tydeligvis ikke av veien for å trikse med fakturaer for å drive inn de penger de har sikret seg på ulovlig måte. Per-Kristian Foss (H) kaller det regelrett lureri og kan ikke forstå annet enn at dette er lovbrudd.
Sp har tidligere forklart at de ikke var klar over at de brøt reglene for partistøtte. Skal vi tro det fortsatt? De er i alle fall fullstendig klar over hvor grensene går for hva som skal rapporteres inn. Det hele blir lettere å forstå dersom vi forutsetter at de kjente til reglene. Målet var å skaffe penger til Sps valgkamp. Det gjorde de ved å opprette et prosjekt der målet var å sette fornybar energi på dagsordenen. Tidligere generalsekretær Ivar Egeberg var arkitekten bak. Han allierte seg med administrerende direktør Ola M. Rinnan i Eidsiva. Han bladde selv opp 500.000 kroner. Samtidig påtok han seg å få med andre. Egeberg er drivende dyktig til å skaffe finansiering både til det ene og andre. Men han kunne selvsagt ikke ringe rundt og be om penger til et fornybarprosjekt. Da ville de jo tro det gikk direkte til Sp.
Pengeinnsamler Rinnan
Hva Rinnan har sagt og gjort, er hans ansvar. Han har også vært sparsom med å fortelle hva han hadde vært med på, annet enn å samle inn støtte til et fornybarprosjekt. Bedrifter kan være temmelig rause med støtte til prosjekter de liker. Her var det snakk om å få fornybar energi høyere opp på dagsorden, Sp som hadde olje- og energiministeren, var med på laget. Her var det bare å bla opp.
«Vi synes dette er et så viktig prosjekt at vi går inn med en halv million». Kanskje var det slik Rinnan sa det. Han endte opp med 909.000 kroner. En pen sum. Bare noen titusener er bokført som kostnader til prosjektet. Resten er brukt til Sps valgkamp der fornybar energi selvsagt var framme.
Hva de ulike bidragsyterne visste og ikke-visste, er ikke godt å si. Nå later de alle som om de er fryktelig overrasket over at Sp ikke kan dokumentere at hver eneste krone er brukt til prosjektet. Strategien er tydeligvis å hvitvaske seg selv og legge all skyld på Sp. Mener det at de er blitt lurt opp i stry av Sp og deres ambassadør Ola M. Rinnan? Eller viser denne saken at de er særdeles slepphendte med penger?
Finanstilsynet er nå på saken. Det kan være det avdekkes enda mer grums. I verste fall ender dette med en anmeldelse for lovbrudd. Det kan bli så ille at Liv Signe Navarsete må ta ansvaret ved å trekke seg som partileder.
Per-Kristian Foss antyder at Navarsete kan bli bedt om å møte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité igjen. Etter at hun var der for to uker siden, uttalte hun at hun nå håpet å kunne legge saken bak seg. Så feil kan man ta.
Hun kunne ha valgt en annen strategi: Lagt alle kort og faktura på bordet og tatt alt bråket med en gang. Det valgte Sp-ledelsen ikke å gjøre. De hadde nok håpet at fakturaene og innebetalingen fra Ole G. Hertzenberg forble skjult i fjorårets fakturapermer. For dette er for ille.