Sps fakturatriksing-modell

I dag sukker nok Liv Signe Navarsete så pass høylytt over tingenes begredelige tilstand i eget parti at det høres i korridorene i departementet. Hun hadde et håp om at hun skulle kunne legge partistøtteskandalen bak seg etter høringen i Stortinget tirsdag. Hun rodde og la seg flat annen hver gang hun hadde ordet. Olje- og energiminister Terje Riis Johansen bedyret at han viste ingen ting om hvem som hadde gitt støtte til et fornybarhetsprosjekt i Sps regi. Og Navarsetes statssekretær, Sigrid Hjørnegård, bedyret at hun bare hadde lest slutten av en e-post hun hadde fått og dermed «ikke visste hun heller». Grillmester Per Kristian Foss presset på for å få Liv Signe Navarsete til å offentliggjøre et notat som utilsomt ville ha belyst saken. Det ville hun ikke. Dette var interne partianliggender.

Offentligheten sitter unektelig igjen med et inntrykk av at Sp skjuler noe. Eller som Trine Skei Grande sa det: Hadde Venstre fått 900 000 kroner, hadde alle i partiet visst det. Basta.

I går tok saken enda en ny vending. Dagens Næringsliv skriver at Sp skjulte pengegaven i en faktura. På fakturaen de sendte står det «prosjektstøtte». I virkeligheten brukte de pengene de fikk fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til å drive valgkamp. Administerende direktør i Revisorforeningen, Per Hanstad, sier til DN at saken bør være aktuell for politiet. Falske fakturaer kan man ikke godta. Professor ved BI, Petter Gottschalk, mener Økokrim må ta saken. I dag får Sp besøk av Finanstilsynet.

Elendigheten for Sp vil ingen ende ta. De har seg selv å takke for det. En ting er at de har gjort feil. Det er like galt at de ikke klarer å få oss til å tro at de har fortalt alt.De har beklaget og lagt kort på bordet. Men vi sitter med en beklemmende følelse av at de ikke har lagt alle kortene på bordet.

Den som leser Jan Guious bøker, får rikelig anledning til å bli kjent med fenomenet «benektbarhet». Når politikere får kjennskap til saker de ikke bør kjenne til, gjelder det å sikre seg at man kan si at man ikke kjente til det. Da må det ikke være e-poster, møter eller samtaler som viser at man kjente til noe man ikke bør kjenne til. «Dette vet jeg ingen ting om, bare så det er sagt» eller «ikke involver meg i dette» – da gir den ansvarlige statsråd beskjed om at han ikke vil vite. Den naturlige reaksjonen ville vært det motsatte, at han ville ha full innsikt, fordi det berører ens ansvarsområde. Sp må tåle spekulasjonen om det er noe slikt som kan ha skjedd når de ikke gir bedre forklaringer enn de har gitt. At partistøtten er fakturert som prossjektstøtte, burde ikke overraske noen. Hadde noen sett for seg at Sp hadde sendt en faktura der det sto «støtte til Sps valgkamp»? Det ville ledelsen i de to giverselskapene aldri kunne ha godtatt. Da hadde revisor sagt sitt. Prosjektstøtte vil selvsagt revisor passere. Hadde han vært av den nøye typen, kunne han ha bedt om å få se søknaden eller prosjektbeskrivelsen.

Problemet for Sp er at man nå har forflyttet saken bort fra bestemmelsen om habilitet til lovene for bokføring og regnskap. Her er det firkantene som gjelder, ikke de runde tolkninger som til tider preger det lovavdelingen sier om habilitet. For lovavdelingen utaler seg på bakgrunn av de implisertes framstilling av saken. I bokføring er det fakta som gjelder. Det er partitøtte som er gitt. Det har Sp rapportert til Stortingets register. Det står det ikke på fakturaen. Dermed er den feil. Så enkelt er det med den saken.

Men det er en formell feil som er begått. Troms Kraft og Eidsiva Energi vet hva dette er. De har betalt den uten å ha tenkt den tanken av fakturaen kan være feil.

– Teksten på fakturaen sier jo klart at det skulle vært bidrag til prosjektet, sier kommunikasjonssjef Inge Møller i Eidsiva Energi til DN.

Her lyser det av etterpåklokskap. De har pøst ut penger til et prosjekt uten vite hva pengene skulle brukes til. Det går ikke an å bli så blåøyd at man ikke har forstått at dette indirekte eller direkte var en støtte til Sp. Det er ikke noviser som styrer de to kraftsselskapene. I ettertid forsøker de å hylle seg i uskyldighetens kappe og gjøre Sp til den eneste syndebukken. De bør feie for egen dør.

Faktureringen endrer ikke på realiteten i saken. Men å gjøre formelle feil er ille nok hvis Økokrim vil se på saken.