Spark de dårlige

Byråd i Oslo Sylvia Listhaug (Frp) har en av de tyngste byrådspostene, hun holder styr på velferd og sosiale tjenester. Det fikser hun langt bedre ifølge henne selv enn å lære 6-åringer å lese og skrive.

- Jeg kunne gjort den akkurat den samme jobben i klasserommet uten lærerutdannelsen. Det var nærmest fire totalt bortkastete år, og jeg turde ikke ta på meg ansvaret for å lære små barn å lese og skrive, sier Listhaug til Dagbladet.

Her kommer politikeren som virkelig tar ansvar, liksom. Ellers syntes hun det var kjedelig på lærerutdanningen, for mye pugging og oppgulping av stoff, en leste om store tenkere som ikke hadde noe med skolehverdagen å gjøre, og da hun ble satt til å undervise i kunst- og håndverk, måtte hun dra i panikk hjem til mamma kvelden før for å lære å strikke, og en gang måtte hun ta en vikartime i fransk uten å kunne fransk.

Skrekk og gru.

- I dag utdanner vi allmennlærere som ikke kan fagene de underviser i. Vi må få slutt på at disse lærerne har blankofullmakt til å ødelegge folks fremtid, slik de har det i dag, sier hun.

Hun vil kreve at alle skal intervjues før de får begynne på lærerutdanning, og mener en må ha karakteren fire i snitt for å kunne søke.

- Det må bli mye lettere å sparke lærere. I dag er skolen en vernet bedrift. Jeg kan ikke huske at noen av de lærerne jeg syns var dårlige, fikk sparken, sier Listhaug, som vil at rektor og elever sammen skal kunne gi lærere økt lønn.

Listhaug har ett og annet poeng, men det drukner helt i Frp-populisme sauset sammen med egne navlebeskuende erfaringer.

Vil hun ha et tillegg i Arbeidsmiljøloven som unntar lærere for stillingsvernet? Er det meningen at elever skal kunne gå sammen om å mene at en lærer er for dårlig og at dette skal defineres som «saklig grunn» for oppsigelse? Eller vil hun strø om seg med fallskjermer på en eller to årslønner til lærere som elever og rektor mener ikke gjør jobben godt nok?

Vi har sant å si møtt representanter fra mange yrkesgrupper vi ikke synes holder mål, og har undret oss over at de kan være journalist, lege, prest, saksbehandler, politikere eller hva de nå er. Det finnes gode og dårlige yrkesutøver i alle yrkesgrupper. Vi kan ikke se at det er godtgjort at skolen er blitt et oppsamlingssted for de dårligste blant oss. Listhaugs karakteristikker minner i for stor grad om et ekko av den samtalen som foregår blant elever i nær sagt alle friminutter. Det er ganske vanlig at grupper av elever klager på en lærer.

Vi tror ikke skolen i større grad enn andre arbeidsplasser preges av yrkesutøvere som ikke holde mål. Ganske enkelt fordi det er usedvanlig krevende å bli utsatt for så mye kritikk, press og misnøye som dårlige lærere opplever. Mange gjør som Listhaug, finner seg noe annet å gjøre.

Listhaugs utspill er et bomskudd i forhold til bestrebelsene på å gjøre skolen bedre. Den form for nedrakking som hun bedriver, fører til at færre ønsker å gå inn i skolen. Hvem vil ha en jobb der elever skal være med å avgjøre hva slags lønn en skal ha eller kunne forlange at man får sparken?

Den tankeløsheten Listhaug slår om seg med, håper vi i alle fall ikke preger norsk klasserom.

Det kan godt være det er riktig å øke kravet for å begynne på lærerutdanningen. Det kan godt være man skal få på plass en utsilingsmekanisme som gjør at man tidlig kan få hentet ut de som er uskikket. Det er nok fornuftig å legge opp til mer spesialisering og praksis i lærerutdanningen. Men problemet i norsk skole er ikke lærerne. Regjeringen vil gi lærere et kompetanseløft. Bra. Jens Stoltenberg vil vurdere å styrke klassen. Bra. En får en bedre skole dersom antallet elever i en klasse reduseres og lærebøker blir oppdatert på nett eller papir.

Det gir også bedre læring om disiplin innskjerpes og det fokuseres mer på at elevene skal lære.

Så får vi være glad for at slike som Listhaug, som ikke kan lære en seksåring å lese og skrive, holder seg unna skolen og holder på med det de mener de er god på.