Søvn i politiet

Det er i dag ett år siden 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport der de konkluderte med at politiet sviktet 22. juli og ikke holdt mål når det gjelder ledelse, organisering, beredskap og krisehåndtering.

– Det er vanskelig for meg, etter ett år som politidirektør, å akseptere at vi selv ikke evnet å ta tak i alle problemene på et tidligere tidspunkt. Vi så ikke forbedringene som vi kunne gjøre i dag, for å bli bedre i morgen, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til VG. Han overtok stillingen etter Øystein Mæland som trakk seg fire dager etter at rapporten ble lagt fram på grunn av at han ikke hadde den nødvendige tilliten hos regjeringen.

Humlegård ser ikke noen grunn til forsvare eller forklare situasjonen for politiet før 22. juli 2011 eller uttale seg om hvem som har ansvar for hva. Han lar fortiden ligge og vil konsentrere seg om de omfattede endringene som må skje for at politiet skal levere det folk forventer.

Selvkritikk

Ved å ta så tydelig selvkritikk, viser Humlegård at politiet endelig er kommet ut av det blindsporet de la i vei på. Sønderland-utvalget som først evaluerte politiets innsats, ble sittende fast i ei myr av selvforsvar. De forsøkte å ta kritikk, men den stakk ikke dypt. Øystein Mæland løftet selvkritikken fram ved å beklage at de ikke kom fram til Utøya tidligere. Han forsto i det minste at det var nødvendig å framstå mer ydmyk og lyttende enn det Olav Sønderland la opp til. Mæland ble stående mellom barken og veden, som representant og forsvarer for sin etat samtidig som han måtte vise at han tok inn over seg kritikken utenfra. Mælands forsøk på balansert opptreden var ikke godt nok for justisminister Grete Faremo.

Så langt har Humlegård vist at han evner å framstå som en etatsjef som vet hva han vil, og det seg ut til at han er i besittelse av det politiske gangsyn som kreves i en slik stilling. Humlegård mener at politiledelsen ikke har brukt sine fullmakter som arbeidsgiver til å styre tjenesten og de ikke har hatt god nok kompetanse til å bygge en organisasjon for fremtidens kriminalitetsbilde.

– Vi har rett og slett ikke hatt god nok evne til å se forbedringsområder og utvikle virksomheten, og jeg har fortsatt ikke funnet et optimalt politidistrikt. Det er for store variasjoner i utnyttelse av årsverk og vi har ikke klart å lære nok av hverandre.

I politianalysen som ble lagt fram før sommeren, anbefales det at antallet politidistrikt reduseres fra dagens 27 til seks. Humlegård sier det er umulig for ham å styre direkte godt over 30 ledere. Dette er et kjernespørsmål når det gjelder organisering av politiet. Humlegård vil ta ansvaret, men da trenger han en ledergruppe han kan lede gjennom, ikke et allmøte med 27 politidirektører som skal rapportere til ham.

Humlegård legger press på politikerne med å være så tydelig på at det må en radikal reduksjon i antallet politidistrikt.

Politikerne er opptatt av synlig politi og har så langt ikke hoppet på ideen om å redusere antallet politidistrikt så radikalt som Humlegård legger opp til. Humlegård advarer mot å tenke at nærvær er det samme som et kontor. I dag har er det 354 enheter innen politiet. 40 prosent av kontorene har færre enn fem ansatte. – Politiet stenger dørene når ungdommen, både de lovlydige og de kriminelle, går ut, sier Humlegård. I framtiden vil han ikke bruke 1,2 milliarder kroner på husleie.

Skal Humlegård lykkes, må han få gjennomslag for sine ideer og forslag om hvordan politiets bør ledes og organiseres i tiden framover. Humlegård har selv vært med i utvalget som la fram Politianalysen før sommeren.

Humlegård kan ikke være tydeligere enn han er. Det er politikerne oppgave å fatte de endelige vedtakene. Hvis politikerne bestemmer seg for å gå i en annen retning enn den Politianalysen legger opp til, bør Humlegård stille sin plass til disposisjon.