Sosialstøtte med jobbtvang
Det kan gå mot danske tilstander dersom de rødgrønne taper valget. I vårt naboland går sosialdemokrater i spissen for å ta sosialhjelpen i fra de som ikke midlertid vil ta jobber de ikke er interessert i. Vil man ikke plukke søppel eller drive med annet forefallende arbeid, mister en retten til støtte.
I prinsippet kan dette også skje hos oss. For den som mottar støtte, har en plikt til å være aktiv. Nav kan innstendig be en sosialhjelpsmottager ta en jobb selv om en ikke er særlig interessert. Men i praksis får det ikke noen konsekvenser for den som sier nei.
I følge dagens regler kan kommunen forlange at man skal søke på aktuelle jobber, delta på kurs og vise at man aktivt vil ha en jobb. Men de som ikke følger opp, kan ikke bli fratatt støtten om det betyr at man kommer i en nødssituasjon. I praksis er det slik at alle får et minimum av sosialhjelp.
Høyre og Frp er rede til å redusere sosialhjelpen merkbart for den som velger passivitet.
Symbolpolitikk
Arbeidsminister Anniken Huitfeldt sier til Aftenposten at aktivitetsplikt for alle sosialklienter fra første dag er feil medisin og kaller det «symbolpolitikk» som ser bra ut på papiret. Hun har imidlertid sendt brev til Nav og kommunene men beskjed om at man kan redusere støtten dersom de som mottar sosialstøtte ikke vil samarbeide.
Når Huitfeldt sier til Aftenposten at «noen kan drive med snømåking, men det passer ikke alle», bedriver hun retorikk. Det er ingen som mener det. Aller er enige om at Nav må vurdere hva den enkelte kan utføre.
Vi har over 300 000 som er ufør her i landet. Her ligger en ubenyttet arbeidskraftressurs. I tillegg kommer noen hundre tusen som er arbeidsledige, langtidssyke eller er på «arbeidsavklaringsopplegg».
Politikerne har innsett at «arbeidslinjen» som vi har fulgt i det siste, ikke gir gode nok resultater. Regjeringen legger opp til nye ordninger der staten tilby arbeidsgivere en pen sum for å ansette folk som har såkalt «restarbeidsevne». Tanken er at så å si alle i det minste kan jobbe 20 prosents stilling. De som er uføre i 40, 50 eller 60 prosent kan gjøre en utmerket jobb, bare ikke på heltid. Men arbeidsgiverne vil helst ikke ha uføre på deltid. De vil ha topp kvalifiserte med maks arbeidsevne på heltid.
På slutten av fjoråret lanserte tre av våre ledende arbeidslivsforskere, Knut Røed, Simen Markussen og Steinar Holden, ideen om at uføre skulle jobbe full tid. Deres utgangspunkt er at samfunnet ikke har råd til å gi avkall på de uføres «restarbeidsevne». De to mest vanlige årsakene til uførhet er lettere psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Vondt blir verre hvis en ender i passivitet. En blir faktiske friskere ved å ha en jobb å gå til selv om en har litt vondt eller føler seg temmelig bakpå og nedfor. Det fins knapt bedre medisin enn å være i aktivitet. Sofaen blir en sykere av.
De anbefalte at mennesker som er ikke kan delta i et vanlig arbeidsliv henvises til jobber de kan klare å utføre på deltid eller heltid. Når de klarer å jobbe, får de lønn. Når de må kaste inn håndkle i forhold til å jobbe, får de trygd. Det skal altså lønne seg å jobbe uansett hvor ufør en er.
Vernet bedrift
Men hvem skal ansette denne horden av uføre? Det vil ikke være mange vanlige bedrifter kan ta i mot selv med offentlig støtte.
Det er alt for mye ugjort i kommunene. Og rundt om i de tusen hjem sitter det alt for mange som gjerne vil jobbe og alt for mange som ikke bør få lov til å slippe å jobbe, ganske enkelt fordi de ikke er syke nok. Så Bjarne Haakon Hanssens ord den gang han ble arbeidsminister om at «alle må stå opp om morran» kan bli virkelighet om det tas nye grep.
Det kommer nok protesterer mot at «halvsyke folk skal sendes på tvangsarbeid» eller at kommuner skal gjøres om til «vernede bedrifter». Det er ingen ideell løsning. Men samfunnet har heller ikke råd til å produsere uføre og passive stønadsmottagere i like høyt tempo som i dag.
Det Høyre og Frp varsler er at det skal bli slutt på dagens selvbestemmelse når det gjelder utføre arbeide samfunnet har behov for. Bor man et sted der kommunen trenger folk til å plukke søppel, måke snø, utføre forefallent arbeid, hjelpe til i omsorgstjenesten, så plikter den som mottar støtte å ta slike jobber. Hvis ikke skal regelen være at det skal kuttes i støtten.