Solospiller Borch

Det sies at Senterungdommens leder, Sandra Borch er en dyktig politiker. Det henger først og fremst på at hun har blitt synlig som representant for ungdomspartiet. Hun er faktisk den ungdomspolitikeren som har størst gjennomslag i mediene for tiden. Det er nok ikke fordi hun er spesielt dyktig i betydningen kunnskapsrik eller med evner til å tenke strategisk. Det skyldes at hun sier rett ut det hun mener, at hun står for en alternativ politikk og at hun mener Liv Signe Navarsete ikke er den rette til å lede partiet. Sandra Borch er blitt som et fluepapir for de som er misfornøyd i Sp – og de er det mange av.

Sandra Borch trekker seg og begrunner det med at det ikke er rom for nytenkning i partiet.

– Det er ikke lov å tenke nytt i Sp. Da blir du med en gang en urokråke som egentlig bør rett ut. Det er hovedgrunnen til at jeg gir meg, sa hun til VG.

Slik taler ikke en dyktig politiker. Slik taler ei urokråke. Det er en fordel for et parti at slike trekker seg.

Sandra Borch er blitt høy på seg selv. Det er noe fascinerende over unge som er så utrolig sikre i sin sak, som har en selvbevissthet garvede politikere kan misunne og som kjører på med egne meninger uten å ta hensyn til virkningene for partiet.

En må nesten minne Sandra Borch om at hun er leder for ungdomspartiet. Det er ganske vanlig at de unge ikke når fram med alle sine saker i moderpartiet. I dette ligger det en vesentlig læring. Den som skal bli en god politiker må lære seg å vinne og tape kamper. Og mest av alt må en lære seg å opptre lojalt mot partiet når en kjemper for å vinne fram med sitt eget syn. Dette har Sandra Borch lært lite av.

I januar gikk hun ut med støtte til oljeboring i Lofoten, stikk i strid både med moderpartiet og ungdomspartiets program. Det lå på grensen til hva ungdomspartiet kunne akseptere. Men det er delte meninger om saken i partiet, og med Borch stemme ble det faktisk et flertall i programkomiteen. På landsmøtet samlet de seg om et nei til å åpne for oljeleting i disse sårbare områdene. I april fikk hun munnkurv av Troms fylkespartiet. De forlangte at hun i valgkampen fremmet partiets syn.

Ola Borten Moe

Det mest spesielle med Borch er at hun offentlig har tatt til orde for at Ola Borten Moe bør bli ny partileder. Det var etter at hun hadde sagt dette fra talerstolen på en møte i ungdomspartiet, Liv Signe Navarsete tok bladet fra munnen og skjelte henne ut. Dette ble det en gedigen mediesak av selvsagt. Det endte med at Liv Signe Navarsetet la seg flat. Sandra Borch ble stående som en vinner.

Borch fortjente kritikk, og det er fullt forståelig at det rant over for en hissigpropp som Navarsete. Men det er nå en gang slik at ledere ikke skal vise følelser og «snakke hard til» underordnede i andres påhør. Det er selvsagt verre for kulturen i et parti at ungdomslederen offentlig tar til orde for å skifte ut partilederen uten at valgkomiteen har satt saken på dagsorden. Dette er å ta seg til rette. Et parti et tjent med å følge prosedyrer når så pass følsomme spørsmål settes på dagsorden. Sandra Borch har ikke brydd seg om skrevne og uskrevne regler for hvordan et lederskifte skal skje. Hun bare durer på med egne meninger. Målet har vært å få Navarsete ut og Borten Moe inn så raskt som mulig.

Den talen Navarsete holdt på partiets valgvake, skal Borch ifølge VG fått helt i halsen. Hun bekrefter at hun forlot valgvaken fordi hun ikke synte det var noen grunn til å feire noe som helst. Sandra Borch har rett i at talen til Navarsete var merkelig. Hun tok ikke inn over seg at Sp gjorde et elendig valg. Valgnatten burde hun ha varslet en tid for ransakelse og nytenkning. Istedenfor ble det en anmassende takketale der det etterlatte inntrykk var at «vi har greid det og vi skal greie det videre også». Liv Signe Navarsete var ikke på høyde med situasjonen.

Distrikt og kyr

Sandra Borch trekker seg ved å gi et spark til det partiet hun tilhører.

– Mitt fokus har vært på næring og næringsutvikling. Sp må bli opptatt av mer enn distrikt og kyr, ellers går vi under, sier hun. Dette provoserer en del i partiet.

Sandra Borch får jobbe for det hun mener er veien videre. Det er ikke slik at et parti første bestemmer seg for at de skal tenke nytt og så starte debatten om hva det skal handle om. Et parti er et politisk verksted. Der tenkes det nytt og gammelt hele tiden. Hvis nye tanker får støtte, blir det en del av programmet. At de som ikke vinner fram klager over at partiet tenker for lite nytt, er umulig å forholde seg til.

I hjemfylket Troms får Borch total støtte fra fylkesleder Hanne Bråthen og nestleder Gunnleif Alfredsen. – Når lederen av Senterungdommen nå setter ord på det svært mange på grasrota i partiet mener, så må partiledelsen lytte. Vi støtter Sandra Borch fullt ut i dette kravet, skriver Bråthen på sin Facebook-side.

Hva hun mener, er ikke godt å si. I verste falle betyr det at det er en dyp splittelse i Sp som er på gang. Hanne Bråthen etterlyser større rom for nye ideer. Det er hennes og andre i partiet sin jobb å lansere ideene og kjempe de fram til seier. Sandra Borch vil ha oljeboring i Lofoten. Den ideen vant ikke fram. Slik fungerer partidemokratiet. Det er håpløst for et parti om de som taper skal rope og skrike på alle gatehjørner om at det er for lite nytenkning i det partiet de tilhører.