Solheims kraftillusjoner
Erik Solheim vil ikke ha flere Hardanger-strider og foreslår å endre lovverket. Han vil at en uavhengig tredjepart alltid skal vurdere kraftutbygginger.
– Kraftutbygginger bør legges opp på samme måte som veiutbygginger. Der sikres god lokal medvirkning. Og det er alltid en tredjepart som vurderer planene. Men det er ingen som av den grunn som sår tvil om veimyndighetenes kompetanse, sier Solheim til Aftenposten. Han mener Alta-saken førte til at vi fikk endringer i norsk vannkraftpolitikk og styrking av de samiske rettighetene. Og nå vil han at Hardangersaken også skal føre til endringer.
At vi kunne unngått striden om vannkraftutbygging i Alta, Mardøla og Aurland om vi bare hadde kommet på å taue inn et uavhengig utvalg, er en skjønn og naiv tanke. Det samme kan sies om Solheims iver for at vi må «snakke mer med lokalbefolkningen» på forhånd. En politiker kan selvsagt ikke oppgi troen på at det nytter med prosess, utredninger og innspill fra ulike fagmiljøet. Derfor har vi da også omfattende høringsprosesser før Stortinget fatter vedtak eller innfører nye lover. Vi har solid erfaring med prosesser og stridigheter rundt vannkraftutbygging her i landet. Og er det noe vi har kompetanse på, så er det krafttilførsel.
Avveininger
Kraftledninger er politikk. Det handler om forsyningssikkerhet og å avveie fellesskapets behov for kraft i forhold til naturinngrep som lokalbefolkningen ikke ønsker. Dette gjorde Jens Stoltenberg rede for i Politisk kvarter i NRK i dag. Han understreket også at sjøkabler betyr større naturinngrep og synlighet i en kommune, mens andre slipper unna.
Aksjonister og ordførere i Hardanger krever at det skal nedsettes et samlet uavhengig utvalg som skal vurdere kraftmaster fremfor sjøkabler. Jens Stoltenberg sier de vurderer å trekke inn flere uavhengige eksperter og ikke nødvendigvis sette alle sammen i et utvalg. Det lyder fornuftig, fordi det understreker at det er ulike faglige vurderinger som skal legges på bordet. Regjeringen har ikke tenkt å abdisere. Det er deres fordømte plikt å styre.
Vi har også et regelverk som skal sikre en rimelig likebehandling ved kraftutbygginger. Reindriftssamene er spent på hva utfallet i Hardanger blir. De vil ikke ha den nye høyspentledningen gjennom Troms og Finnmark fordi det ødelegger beitings- og kalvingsområder for reinen. Luftlinje vil koste tre milliarder, sjø- og jordkabler 30 milliarder. Professor i offentlig rett, Geir Ulfstein, sier til Aftenposten at samene er beskyttet av folkeretten og at vi må regne med de vil gå rettens vei for å ivareta sine interesser. Det er bare for Erik Solheim å starte prosess og nedsatte utvalg.
Strømregningen
Solheim sier kabler må finansieres over strømregningen. Det er et prisverdig standpunkt. Ketil Solvik Olsen (Frp) sier imidlertid til NRK i dag at det er en simpel måte å gjøre det på. I praksis er det å en form for beskatning. Bomskudd. Det er å betale det det koster.
VG finner stadig nye vinkler for å holde liv i Hardangersaken. I dag skriver de at «mens du har betalt stadig mer for strømregningen, har regjeringen melket 32 milliarder kroner fra Statnett og Statkraft». Statens utbyttepolitikk er det god grunn til å diskutere. I Norge hvor prisen på kraft er lav, kan vi ikke l oppheve det prinsippet vi har basert oss på i årevis, at kundene skal betale det produksjon og transport av kraft koster.
3000 kroner i året
Hvis vi skal droppe kraftkabler og legge kraftledninger i sjø og under jord, vil det koste 3000 kroner året for hver av oss. Og forsyningssikkerheten blir dårligere. Vi er jammen ikke sikkere på at folk vil betale så mye for å bytte ut master med kabler.
Mens vi venter kan Erik Solheim selv ta initiativ til en utredning om hva sjøkabler og kraftmaster betyr for fornybar energi. Hvor mye lettere vil det være å føre fram fornybar energi for eksempel i Hardanger dersom det blir master fremfor kabler?
Aftenposten er blant de som har bidratt til å spre uklarhet om hva Hardanger-saken dreier seg om. I går skrev de på lederplass at statsministeren er «nødt til å skjønne at det ikke er en gang til er mulig å lure på vestlendinger og resten av landet». Det er ingen som er lurt. Regjeringen gjorde en elendig jobb med å presentere og kjempe for sitt standpunkt. Den folkelige motstanden ble for sterk. De måtte be om «time-out».
Terje Riis Johansen sa til NRK lørdag at prosessen i forhold til lokalbefolkningen burde vært bedre. Det er bra at han tar denne typen selvkritikk, men har tar ikke selvkritikk på konklusjonen. Det er greit med politikere som står for det de mener og ikke spiller politisk teater mer enn nødvendig.