Solbakkens lønnsomme nei

Ståle Solbakken sier til Aftenposten at han har full forståelse for at det han har gjort kan være moralsk problematisk. Ståle Solbakken har en avtale om at han skal bli trener for landslaget i fotball. Nå velger han å trene storklubben FC Köln istedenfor. Grunnen er at han vil tjene adskillige millioner mer og at det er flere trinn oppover karrierestigen på karrierestigen å trene en tysk storklubb enn å trene det norske landslaget.

Etisk tvilsomt

Det har i flere måneder vært snakk om at Ståle Solbakken kom til å bryte avtalen han hadde med Norges Fotballforbund. Avtalebrudd er både juridisk og etisk tvilsomt. Det er imidlertid ikke en avtale brudd i klassisk forstand Solbakken har foretatt. Det som har skjedd, er at han har sagt til Norges Fotballforbund at han ønsker å si ja til et tilbud fra den tyske storklubben. Men han har vist til avtalen han har inngått og bedt om at Fotballforbundet innledet forhandlinger med FC Köln om en kompensasjon for at han kan bli frikjøpt fra avtalen.

Det samme skjedde da Fotballforbundet i sin tid ville ha Åge Hareide som trener mens han hadde en avtale med Roseborg. Det ble et styr uten like. Roseborg ville ikke gi seg lett. Hareide sa mye forskjellig internt og eksternt om hva han ønsket. Det endte med at Fotballforbundet ble enige med Rosenborg om å løse Hareide for kontrakten. Trønderne like særdeles dårlig at de ble valgt bort i forhold til landslaget. De hold i det lengste fast på at «en avtale er en avtale».

Når det har blitt lite bråk rundt Solbakkens «avtalebrudd», skyldes det at det innen toppidretten er det blitt slik at det er lov å prioritere egne interesser framfor det som tjener fellesskapet. Omkvedet er at enhver må passe på sin egen markedsverdi så lenge en har en verdi. Den kan falle fort.

Det er ikke slik at det er en så stor ære å få trene landslaget, at en heller vil det enn å tjene noen millioner mer og gjøre et karrieresprang til en tysk storklubb. Solbakken velger det som passer ham best, det han vil tjene mest på.

Når næringslivsledere opptrer slik, kalles det grådighet. De har i utgangspunktet et kritisk blikk rettet mot seg. Med Ståle Solbakken er det stikk motsatt. Han ser de fleste på med velvilje. Han har sympatien på sin side. Derfor lar en det passere at han velger tyskerne framfor nordmennene, pengene framfor æren.

Det er et helt år til Solbakken skulle tiltre. Det gjør det særdeles lite dramatisk for det norske landslaget. Landslagsledelsen har et helt år på seg til å finne ut av hvordan de skal løse trenerspørsmålet. Solbakken kan derfor ikke kritiseres for å ha latt landslaget i stikken.

Strålende fornøyd

Når alt kom til alt, viser det seg at alle parter tjener på det «avtalebruddet» som har skjedd. FC Köln får den treneren de vil ha. Ståle Solbakken får det slik han ønsker. Og det er ikke langt unna at Norges Fotballforbund er strålende fornøyd med det som skjer. De kan sitte igjen med et sted mellom fem og femten millioner på å gi slipp på Solbakken, skriver Dagbladet i dag. Det er fryktelig mye penger. Norske landslagstrenere koster ikke mer enn et par millioner.

Fotballforbundet har utnyttet sin forhandlingsposisjon maksimalt. Det endte med at Ståle Solbakken måttet akseptere en lavere lønn enn det han først fikk tilbudet om for at de skulle komme i mål med forhandlingene.

Drillo skal trene landslaget fram til neste sommer. Ekspertene tror han klarer å kvalifisere Norge til sluttspillet i EM i juni. Da vil det være et folkekrav at Drillo får fortsette som trener. Hva skal vi med Solbakken når vi har seniorsakens frontfigur nummer en til å trene landslaget?

Drillo nærmer seg 70 år. Kanskje han forlanger fast ansettelse neste år på fem år for å markere at han ikke vil være en overgangsfigur på oppsigelse. Eller bare for å få gjort det klart at det er gamlekara som er eldst og best.