Snart kommer tapersakene

Publisert: 3. oktober 2013 kl 10.09
Oppdatert: 3. oktober 2013 kl 10.09

Samarbeidsavtalen som de borgerlige partiene la fram mandag, bar preg av at Erna Solberg ikke ville at Venstre og KrF skulle gå tomhendt tilbake til Stortinget. De fikk med seg nok til at de med troverdighet kunne si til sine velgere at de hadde fått større gjennomslag for sin egen politikk på to uker enn de hadde fått i løpet av åtte år i opposisjon.

Venstre og KrF gjorde det klart at det ikke var misnøye med det de hadde oppnådd som var grunnen til at de ikke ville gå inn i regjeringen. De la heller ikke skylden på Frp. Knut Aril Hareide har lagt helt bort den kritikken Kjell Magne Bondevik i årevis har rettet mot Frp. KrF mener ikke lenger at Frp bygger på et menneskesyn KrF ikke kan godta. I løpet av de 12 dagene de har sondert, har nok Knut Arild Hareide oppdaget at i en del saker er det lettere å hente støtte fra Frp enn fra Høyre.

Uspiselig

Fra å være et parti som ble sett på som uspiselig, er Frp blitt et parti det går an å samarbeide med. Det som har skjedd rundt om i en rekke kommuner, skal nå skje på nasjonalt plan. Når KrF og Venstre framover skal makere sine egne primære standpunkter, kan de ikke enkelt gjøre det med front mot Frp. Det er Høyre og Frp sammen de nå må kritisere. De kan ikke dele opp regjerings politikk i en del som Frp er ansvarlig for og en som Høyre står for.

Å ha makt og ansvar gjør noe med et parti. Om Frp makter den påkjenning det er å sitte med ansvar, er ikke godt å si. De må regne med å miste en tredjedel av velgerne sine om de ikke lykkes med å få markert at de vinner noen betydelige seiere på flere områder.

Hvis ikke Frp klarer å oppnå mer enn det de har fått gjennomslag for i samarbeidserklæringen og slik den tolkes i ettertid, vil det gå dem ille. Det er de smertelig klar over både i Høyre og i Frp. Siv Jensen vil være opptatt av å kunne framstå som vinner på en del områder. Det virker som om hun velger en linje der hun vil være åpen om seier og nederlag framfor å forsvare kompromisser over hele linjen. Frp vil framstå som vinner når det gjelder en mer restriktiv innvandringspolitikk, kutt i landbruksstøtten og u-hjelpen, sterkere rettigheter for sykehjemsplass og bortfall av bompenger. Bompenger vil de kunne leve med et kompromisse dersom de får gjennomslag for en radikal satsing på økte bevilgninger til veibygging.

Må kutte

Hans Olav Syversen (KrF) sier til Dagens Næringsliv i dag at det Siv Jensen og Erna Solberg sliter mest med er å kunne forene løfter om lavere skatt med sterkere satsing innen helse, utdanning, eldreomsorg og samferdsel. Det er ikke mulig uten at man kutter på en del områder. Derfor kommer kuttene i alle fall innen landbruk og bistand. Dette vil ikke KrF ta ansvar for. Nesten like store problemer vil de få med den innvandringspolitikken som skal føres. De har brukt mye tid på å formulere seg fram til en slags enighet i det som ble lagt fram mandag. Men Siv Jensen vil nok sørge for at disse formuleringene tolkes i mer restriktiv retning. Jensen kommer sa mandag at det skal føres en mer restriktiv innvandringspolitikk. KrF og Venstre kan like godt føre det på tapskontoen med en gang.

Nationen er full av saker i disse dager om at «landbruket kan gi regjeringskrise», at det ikke er sikkert at Høyre og Frp vil fjerne ostetollen og at de neppe er klar over alle konsekvensene ved å kutte i landbruksstøtten. Småbrukerlagets leder, Merete Furuberg, får seg til hevde at KrF har begått løftebrudd ved å ikke ha forhindret muligheten for at det blir kutt i landbruksstøtten. Faktum er at Høyre og Frp ikke vil høre på KrF. KrF kan ikke forhindre det. Ikke en gang kutt i bistanden vil de klare å sette en stopper for. De tar konsekvensene av det ved å si nei til å være med i regjeringen. Det vil være så mye i den økonomiske politikken Venstre og KrF ikke kan godta at de har sagt nei til å delta i regjeringen. Når Høyre og Frp legger fram resultatet av forhandlingene, vil det bli klarer for de fleste hvorfor de har sagt nei takk til å bli med i Erna Solbergs regjering. De vil også markere sine egne standpunkter på det økonomiske området. Selv om de fire skal snakke sammen på kammerset, er uenigheten så pass stor at vi må regne med at KrF og Venstre vil markere sitt syn ved å legge fram sine primære forslag til budsjett. Det kan bli noe støy rundt budsjettet, men KrF og Venstre vil til slutt sørge for å stemme for det budsjettet Erna Solberg til slutt lander på.