Smertefulle strategiske valg

Siv Jensens strategiske mål er å skaffe Frp regjeringsmakt. Det klarte aldri Carl I. Hagen selv om partiet i lange perioder hadde betydelig større oppslutning enn i dag. Hvor stor oppslutning Frp faktisk har, er helt i tåka. Meningsmålingene de siste månedene spriker fra 11 til 17 prosent. Det er forståelig at det sprer seg en viss frustrasjon innad i Frp over at de klarer seg så dårlig i forhold til Høyre. Dette har fått nestlederen Per Sandberg til å oppfordre Frp folk til å snakke rett fra levra igjen. Det er ikke meningen at Frp-ere skal virke som glattpolerte biljardkuler, uttaler han til TV 2.

– Det kan være at Frp har gått i en felle og vært litt for forsiktig, og at vi ikke har holdt fast på prinsippet om å snakke rett ut med folk, snakke med velgerne og kalle en spade for en spade, sier han og konstaterer at Frp har kommet i skyggen av Høyre.

Grunn analyse

Dette er en for grunn analyse. Det handler ikke om språkbruk, men om strategi. Siv Jensen har ingen ting i mot å være uenig med Erna Solberg, men hun er samtidig opptatt av å signalisere at de nok blir enige når de skal danne regjering sammen. Siv Jensens utvalgte, Ketil Solvik Olsen, snakker om økonomi på den måte Høyrefolk ikke reagerer særlig på. Solvik Olsen bidrar til å gi Frp den tryggheten Høyre trenger.

Siv Jensen og Ketil Solvik Olsen er ikke tannløse, men de lar ikke populistiske overveielser styre sine politiske utspill slik som Carl I. Hagen i sin glanstid. De har valgt en annen strategi enn Carl I. Hagen.

I de syv årene Siv Jensen har vært leder i Frp, har hun bidratt til å nedbygge mistilliten mellom Frp og de andre borgerlige partiene. Det klarte ikke Carl I. Hagen. Jensen har skapt et samarbeidsklima som kan lede til at borgerlige finner sammen i en regjering. Hvis Frp får regjeringsmakt, vil det være en seier for Siv Jensen selv om de ikke er fornøyd med valgresultatet.

I VG i dag lanserer Siv Jensen en 5-punkts plan for å skille Frp og Høyre. Det dreier seg om å markere at Frp vil satse mer på veier, lukkede asylmottak, færre innvandrere, flere private sykehus, rett til sykehjem og kutt i skatter og avgifter. Velgerne har fått med seg at det er forskjeller mellom Høyre og Frp på disse områdene. Problemet er at velgerne tror det blir som Høyre vil. Frp oppnår ikke så mye ved å finne en rekke saker der de mener noe annet enn Høyre. Frp bør prioritere hardere og kjøre fram noen få saker med en viss velgerappell som Frp særlig vil kjempe for.

Frp vil gjerne få fram at det har en helhetlig politikk der det er rom for skatte- og avgiftskutt, å droppe bompenger, mens det samtidig skal brukes mer penger på helse, eldreomsorg og veier. For Carl I. Hagen var ikke den slags noe problem. Han kunne med glød og kraft tale om hvordan Frp skulle fikse både det ene og andre samtidig som alle skulle få lavere skatt. Vi hører en annen ansvarlighet når Siv Jensen og Ketil Solvik Olsen uttaler seg.

Samarbeidslinje

Når Frp har valgt å kjøre en samarbeidslinje overfor Høyre, KrF og Venstre, bør de ikke bli overrasket over at det gir mindre uttelling blant velgerne enn Carl I. Hagens anretning av politikken. Frp vil få enda lavere oppslutning på meningsmålingene om de kommer i regjering.

Å vise ansvar og utvikle et samarbeid med partier som konkurrerer om de samme velgerne, har sin pris. Frp kan ikke annet enn å fortsette den strategien de har valgt. Siv Jensen må opptre som om hun skal lede landet sammen med Erna Solberg fra høsten av. Det begrenser måten hun kan omtale Solberg og Høyre på. Hun må markere uenighet på en konstruktiv måte.

Strategi handler om å foreta valg som ofte er smertefulle. Det er så regel en pris å betale for et klart standpunkt. Det er sjelden strategiske valg er helt opplagte. En kan ikke vite. Derfor kan strategi ha et element av skjebne ved seg. En må våge å følge en strategi en god stund for å finne ut av om strategien virker eller ikke. Dette kan Erna Solberg alt om. Hun har fulgt en strategi som det ser ut holder helt til mål for henne og Høyre.