Smalere og sterkere politi
I dag går fristen ut for å uttale seg om de mange og til dels radikale forslagene i «Politianalysen» som ble levert i juni. Politidirektør Odd Reidar Humlegård traver utålmodig rundt i gangene i Politidirektoratet og venter på at politikerne skal bestemme seg for hva slags politi han skal være sjef for. Dagens Næringsliv offentliggjør i dag navnene på de seks medlemmene i den nye ledergruppen. Han har kun beholdt assisterende politidirektør Vidar Refvik. Menn med juristbakgrunn og lang fartstid i politiet utgjør flertallet i ledergruppen. To kvinner kommer utenfra, henholdsvis Magrete Halvorsen som får ansvaret for kommunikasjon og Kari Aslaksen er blitt ny HR-direktør. De fleste er 53 år gamle. Det er også gjennomsnittsalderen for ledergruppen.
Får Humlegård det som han vil, er det disse seks i tillegg til ham selv og sjefene for de seks politidistriktene som skal sørge for omfattende endringer innen norsk politi.
Over alt står det politisjefer og tripper for å komme i gang. Oslos politimester, Hans Sverre Sjøvold, ba i for kort tid siden om at farten settes opp «slik at vi kan få gjennomført de reformene det er blitt snakket om etter 22. juli».
Anbefalingene i politianalysen var enstemmig. Her har Humlegård selv vært medlem. Det må gå i den retning han går inn for, hvis ikke kan han vanskelig fortsette. Han blir ikke troverdig som leder om han peker mot høyre og så bestemmer politikerne at politiet skal gå til venstre.
Liten revolusjon
Politianalysen anbefaler en aldri så liten revolusjon. Antallet politidistrikter skal reduseres fra dagsens 27 til seks, slik at Humlegård får en håndterbar ledergruppe og ikke et seminar å forholde seg til. Det legges opp til større enheter som kan ha døgnkontinuerlig vakt framfor små lensmannskontorer der en går hjem til middag klokken fire. Videre skal politiet gi fra seg en del oppgaver som andre kan gjøre like godt, ordne med pass for eksempel. Politiet skal konsentrere seg om det bare de kan og har lov til, jage skurker og slå ned på kriminalitet.
Stadig mer av kriminaliteten blir styrt av internasjonale bander. Miljøet er blitt hardere og skurkene er blitt proffere. I boka «Blodig brorskap- på innsiden av Oslo-gjengen», sier politimannen Eirik Jensen at situasjonen krever at politiets blir en «stridsorganisasjon». Han tror ikke dagens ledere har guts nok og etterlyser ledere med «stridserfaring». Han vil ha det som i Forvaret. Man blir ikke sjef i hæren uten en gang å ha kravlet rundt i buskaset på jakt etter fienden.
Det neste som kommer er sannsynligvis væpning av politiet. Fra i morgen av skal det være skytevåpen i alle politibiler. Det ble flertall på landsmøtet i Politiets Fellesforbund i fjor for å kreve alminnelig bevæpning av politiet. For en uke siden sa lederen i forbundet, Sigve Bolstad, til Dagsavisen at de forventer nå at den nye regjeringen gir klarsignal for bevæpning. En rekke politimestre er i mot. Det går nok i retning av at Høyre og Frp gir klarsignal for at de kan spenne på seg pistolbeltet etter tannpussen.
Johannessen på banen
Tidligere leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, tapte kampen på landsmøte om bevæpning. Han frykter «sjela» til det norske politiet er i ferd ned å gå tapt. For en uke siden sa han til Klassekampen at 22. juli-terroren ikke kan legge alle premissene for hva slags politi vi skal ha. Han advarer mot et sentralisert aksjonspoliti med for stor avstand mellom politi og publikum og vil ikke at politiet skal fratas sivile oppgaver som knytter politi og befolkning sammen.
I et innlegg i Vårt Land sist mandag advarer Tania Randby Garthus som underviser ved Politihøgskolen mot Humlegårds beredskapstenkning som hun mener passer for politimenn som vil «dyrke jaktinstinktet og det å ta fanger». Hun minner om at politiet har en forebyggende rolle og må legge vekt på å skaffe seg legitimitet hos befolkningen. I Dag og Tid hevder Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen, at «nærpoliti blir fjernpoliti» om «Politianalysen» omsettes i praksis og at det er et bomskudd å innskrenke politiets rolle til å bli «crime hunters».
Det har skjedd et paradigmeskifte når det gjelder politiet. Det er et nytt tenkesett på gang. Det myke, hjelpsomme og forståelsesfulle «onkel»-politiet tones ned og fram stiger et handlingsrettet aksjonspoliti som drilles til effektivt å kunne nedkjempe trusler og kriminalitet med våpen i hånd.
Ut fra de signaler Erna Solberg og Frp har gitt i forlengelse av Politianalysen, må Humlegård belage seg på å begrunne bedre at det ikke blir dårligere beredskap eller lengre responstider om politiet holder til i færre bygninger.
Han må selvsagt regne med bråk fra mange ordførere når han vil ta lensmannskontoret fra dem. Senterpartiet er klare for å kjempe med nebb og klør mot sentralisering av politietaten. For Humlegård gjelder det å motvirke tendensene til sentralisering ved å skyve ansvar og myndighet nedover i systemet under politidirektørene. Jobben han har påtatt seg er intet mindre enn å bevise at de blir bedre beredskap og mer effektiv bekjempelse av kriminalitet ved å samle kompetansen og holde til i færre bygninger.