Slaget mot Navarsete

Det er mye krutt i Liv Signe Navarsete. Hun er en fighter, har tempo, driv og engasjement og kan sin Machiavelli; den som har makten, må aktivt søke å beholde den, ellers er det andre som tar makten. Nå mener Sp-ungdommen at hun misbruker den makten hun har.

Det var bred enighet om at Liv Signe Navarsete var den rette til å ta over etter Åslaug Haga i 2008. Da var hun nestleder i partiet og hadde gjort det bra som samferdselsminister siden 2005. Det gikk bare et par år før det ble snakket om at Ola Borten Moe måtte bli den neste lederen i Sp. Det ble snakket om at Borten Moe på en måte ga Navarsete opplevelsen av at han pustet henne i nakken. Borten Moe har aldri utfordret henne, men han går sine egne veier. I flere saker er det blitt tydelig at Navarsete ikke har styring over Borten Moe. I et intervju i januar i år, satte hun også ord på det alle har observert, at Borten Moe representerer enn annen politisk linje enn henne.

For noen uker siden ga Ola Borten Moe valgkomiteen beskjed om at han ikke vil stille til valg for en ny periode i Stortinget. Begrunnelsen er at han vil gjøre noe annet.

Dette er et bakteppe for det angrep Sp-ungdommen nå retter mot Liv Signe Navarsete. Sp-ungdommens leder, Sandra Borch, har vært en av Borten Moes sterkeste støttespillere. Hun har uttalt at han bør bli leder i Sp snart, men at 2013 er for tidlig. Det leser selvsagt Navarsete som at han bør bli leder i 2014. Hun er naturlig nok ikke interessert i en lederdebatt før hun har sagt fra at hun vil gå av. Hun har nok også blitt frustrert over at andre i partiet har snakket høyt om at det er Marit Arnstad som bør overta som partileder.

Liv Signe Navarsetes sitter ikke trygt. Det er tungt å være leder i lang tid når meningsmålingene er elendige og stadig flere snakker om hvem som skal ta over.

På et møte i Senterungdommen skal Navarsete ha kommet bak i salen hvor Sandra Borch satt og skjelt henne ut. Hun var opphisset og sa at «hvis dere i Senterungdommen ikke støtter meg som leder, så må dere si dere vil ha Ola, så skal jeg gå» I tillegg skal hun ha gitt uttrykk for at de ikke får være med på politiske prosesser framover om de ikke støttet henne. Det var flere 15-åringer som hørte opptrinnet. Det endte med at en annen politiker dro Navarsete med seg ut.

Nå har Sp-ungdommen skrevet brev til sentralstyret og bedt om at det blir tatt et oppgjør med Navarsetes lederstil.

- Vi tolererer ikke en slik oppførsel fra partilederen og stiller spørsmål ved hvorfor hun ikke har beklaget dette etterpå. Vi kan ikke ha en partileder som skjeller ut sine egne åpenlyst framfor så mange, og i tillegg nyinnmeldte Senterungdommer på 15 år, skriver ungdomspartiet.

Dette er en knusende kritikk, umulig å møte ved å innta en forsvarsposisjon. Derfor svarer Navarsete på e-post til VG og Dagens Næringsliv at hun «beklager om Sandra Borch opplever at ho blei skjelt ut» Hun sier videre at det selvsagt ikke skal skje at noen opplever å bli utskjelt av en partileder

-Eg er lei for at Sandra og ungdommen ikke har tatt opp korleis de opplevde dette direkte med meg, skriver hun og sier hun vil snakke med de unge på mandag for å skvære opp.

Navarsete legger seg ikke flat. Hun kritiserer i realiteten Sandra Borch for å ha skrevet brev til styret uten først å ta initiativet til å skvære opp. Borch mener det er Navarsete som burde tatt initiativet til det. Men hun kunne da vel ikke vite at det hun sa hadde ført til slike sterke reaksjoner.

Når Sp-ungdommen skriver brev til styret, ypper de til lederstrid. Den slags konflikter bør en jo forsøke å rydde opp i ved å snakke sammen først, ikke etter det er blitt en vondt og vanskelig mediesak. Sandra Borch har bevisst valgt å øke konfliktnivået. Motivet er nok ikke å forsøke å få Navarsete til å dempe seg. Hvis det var målet, hadde hun gått fram på en annen måte.Borch vil bruke denne saken til å påskynde prosessen med at Navarsete trekker deg.

De er nok kloke nok i Sp til ikke å kjøre en ødeleggende lederstrid i full offentlighet nå. Men dette er en sak som virker demotiverende for Navarsete

Dagfinn Høybråten opplevde det samme. Han ble kritisert for å bruke makt, styre for hardt, holde opposisjon nede. Da all misnøyen mot hans lederstil kom til overflaten, innså han at kampen var tapt. Han så ikke noen grunn til at han skulle stå på post lenger.

Det finnes flere eksempler i Venstre på at Lars Sponheim kjørte over medarbeidere. Han brydde seg lite om at det var en god del misnøye med hans lederstil. Han hadde ingen konkurrenter og kjørte på, inntil det ble bråstopp for hans politiske karriere.

Hva som vil skje i Sp nå, er åpent. Ventelig nøyer styret seg med å ta brevet til etterretning og be Navarsete og Borch ordne opp seg i mellom.