Skygger unna Andersen

Næringsminister Dag Terje Andersen mener det er udramatisk og ikke noe problem at tre styremedlemmer i Hydro trekker seg i protest mot den måten staten utøver sitt eierskap på. Han setter sin lit til at valgkomiteen finner gode kandidater. Dette er nærmest "god dag mann økseskaft" i forhold til det dette handler om.

Andersen kan være ganske trygg på at valgkomiteens leder ikke ringer og melder at de ikke finnes noen som vil sitte i Hydros styret. Landet er stuende fullt av folk som gjerne vil være med her. Det er jo ikke det det handler om. Det handler om å få tak i de beste og sikre kontinuitet.

Spørsmålet er om Andersen synes det er problemfritt at det nå kun er de ansattes representanter og Grete Faremo som fortsetter i styret for et stort børsnotert selskap. Det svarer han ikke på. Han vil ikke høre på børsdirektør Bente Landsnes som i dag sier til Dagens Næringsliv at det er sådd tvil om statens måte å håndtere sitt eierskap på. Hans Thrane Nielsen, som uttaler seg på vegne av Storebrand, som er en ev de store eierne i Hydro, mener det er svært uheldig at tre styremedlemmer trekker seg. Han er bekymret.

Eller kanskje Andersen er på linje med Arve Bakke, påtroppende sjef for Fellesforbundet, som sier til DN at han er glad for å bli kvitt de tre utlendingene Håkan Mogren, Lena Olving og Knut Anker Nielsen. De hører jo ikke på staten. For alt hva vi vet, kan det være noen i den rødgrønne fløy som synes det er dumt at de trakk seg. Dermed har Andersen gått glipp av en mulighet til å sparke en eller to av dem. Da ville næringsministeren igjen fått markert sin handlekraft slik det skjedde da han en lørdagskveld i juni over telefonen sparket Jan Reinås som styreleder.

De mest krigerske av de rødgrønne vil nok tenke at Andersen nå må benytte sjansen til å få sine egne inn i styret, hvem nå det måtte være. De vil jo også kvitte seg med Eivind Reiten som står som eksponent for den ulydighet og døvhet overfor statens signaler som Hydro beskyldes for. Noen i den rødgrønne leir drømmer om å få et Reiten-kritisk styre på beina.

Hvis Andersen velger en slik linje, blir det krig på eiersiden i Hydro. De andre eierne vil ikke finne seg i mer maktbruk fra statens side mot Hydro.

Dag Terje Andersen gjør klokt i å oppfatte protesten fra de tre utenlandske styremedlemmene og kommentaren fra børsdirektøren som en advarsel. Hvis staten skal fortsette med politiske markeringer i børsnoterte selskaper, vil private aksjonærer begynne å selge seg ut. Det lureste Dag Terje Andersen kan gjøre, er å bidra til at det nå skapes ro rundt Hydro.