Skuespill i Stortinget

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè har på nytt levert en bedrøvelig forestilling. Meningen med høringen i går var å ramme Trond Giske ved å sannsynliggjøre at han har opptrådt i strid med god eierstyring og forsøkt å få sine venner inn i viktige stillinger og styreposisjoner. Det motsatte skjer. Trond Giske blånekter og spør tilbake: Hvor tar dere det fra? Han framstår som en statsråd som ikke går av veien for å presse på for å få sin vilje igjennom i møte med mektige næringslivsledere. Det taper han ikke velgere på. I den rødgrønne leir styrker Trond Giske sin stilling. Det skjedde i vinter der det ble et oppstyr uten like om salget av TV2 til danske Gement. Trond Giske kjempet som en løve for å hindre at det skulle skje. Kontrollkomitéen kalte ham inn på teppe. Frp og Høyre mente han hadde drevet et utidig press og opptrådt i strid med god eierstyring. Det var ikke mye selvkritikk Giske tok, annet enn å innrømme at prosessen kunne være noe bedre. Noen måneder seinere fikk Harald Norvik sparken som styreleder i Telenor. Giske la ikke skjul på at grunnen var den måten han hadde opptrådt på i TV2-saken. Giske har makten. De som sitter i styre og nominasjonskomiteer der staten har eierinteresser, vet at Giske er rede til å bruke den makten han har.

Giske utøver eiermakt som Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen eller hvem det skulle være i næringslivet. Det har han rett til. Det er ikke i strid med eierstyring å presse på for å få sin vilje igjennom.

Giske har mange baller i luften og kommer vel seint på banen i en del saker. Han burde ha kommet tidligere med sine kandidater til styreposisjoner. Han tåler kritikk for det. Men dette hører til i skuffen for småsaker. Vi har nådd lavmålet når ledere for nominasjonskomitèer til store selskaper heies fram av Per Kristian Foss og Anders Anundsen for å klage på at de fikk sein beskjed.

Opposisjonen gjorde det til et problem at Giske var for seint ute med å be om at Roar Flåthen ble valgt inn i styret i Kongsberggruppen. Den slags dill, dall bør ikke Stortinget beskjeftige seg med. Det har ikke noe med eierstyring å gjøre. Om Flåthen og Giske kjenner hverandre, spiller heller ingen rolle. Hvem kjenner ikke Giske? Flåthen er kvalifisert så det holder. Det er saken.

Trond Giske kan kritiseres for at han lanserte en av sine venner, Tore O. Sandvik, som medlem av styret i Telenor. Men her viste det seg at systemet fungerte. Nominasjonskomiteen fant ham ikke kvalifisert. Det endte med at Halvard Bakke kom inn.

I Entra-saken gikk kontrollkomiteene spørrelyst over alle støvleskaft. Her ble det avdekket en rekke interne forhold i styret som ikke hadde noe med Trond Giske å gjøre. Det er da ingen oppgave for Stortinget å grave i interne forhold i et statlig selskap. Hvis målet var å finne spor av at Trond Giske hadde satt spor etter seg, er den for tynn.

Det kom ikke mye nytt ut av høringen i går. Det mest oppsiktsvekkende var at eksdirektør Rune Olsø fjernet et avsnitt i styreprotokollen om at han ble forsøkt kuppet inn i direktørstolen. Selv hevder han det skjedde i forståelse med daværende styreleder Grace Reksten. Dette er en fin mediesak, men det har ingen ting med Giske å gjøre - og det er statsrådene komitéen skal kontrollere.

Gårsdagene teatralske forestilling nådde høydepunktet da Børge Brende, styreleder i Mesta ble hentet inn. Det var Ap som ville at han skulle belyse hvordan eierskapet i statlige virksomheter ble forvaltet. Foss og Anundsen ville ikke stille spørsmål for de så ikke noen grunn til at han var der i det hele tatt. Dette var deres svar til Martin Kolberg (A) som ikke så noen grunn til å ha en høring.

Det endte opp med at Per Olaf Lundteigen spurte Brende om det var kvalifikasjonene fra tiden han var administrasjonssjef i det familieeide entreprenørselskap «Brende maskin» som gjorde at han var kvalifisert for å være styreleder i Mesta. Brende fortalte at han ikke var mer enn åtte år før han så smått stiftet bekjentskap med anleggsbransjen. Men det er jo «kjekt å ha» for en styreleder at han også har vært næringsminister og politiker i mange år.

Stortingets kontroll og konstitusjonskomité har endt opp i en saus av politikk og kontroll. Det de presterte i går var et rollespill ikke lå langt unna farsen. Komiteen må bruke juleferien til å gå i seg selv. De kan ikke fortsette på den galeien de har havnet på. Når det er tydelig for alle at det er politisk spill som foregår, svekkes kontrollfunksjonen som Stortinget skal utføre. Gårsdagen forstilling bringer også politikken i vanry.

Skikkelige politiske salgsmål har vi ikke for mye av. Det er all mulig grunn for opposisjonen til å herje på med Trond Giske. Men mannen kvalifiserer ikke for riksrett, mistillit, lovbrudd eller opptreden i strid med Stortingets regler. Dropp moralismen og formalismen. Kjemp med rene politiske våpen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen bør jekkes ned. Når denne komiteene framstår som Stortingets viktigste komité, er det et sykdomstegn i politikken. Intet mindre. Det er av avart av den byråkratikrisen som ellers brer om det.

Det er dill dall og småtterier knyttet til en person som er i fokus. De store sakene blir fortrengt utfra teorien om at det gir gevinst å herje på med kontroll av en politisk motstander.