Skrot glattcellene
– Norges bruk av glattceller er uverdig og unødvendig. Dagens bruk av glattceller må stanses, sa generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen, som i går holdt foreningens tradisjonelle årstale. Hun mener dagens praksis rammer både skyldige og uskyldige og er en skamplett på den norske rettsstaten.
Det er ydmykende og hensynsløst å bli kastet på en glattcelle som knapt nok består av noe annet enn en benk og et «dohull». En glattcelle er laget for å ta hånd om mennesker som er ravende fulle og en fare både for seg selv og andre. Det er altså fyllearresten vi snakker om. Formelt heter det at man blir satt i politiarrest. De fleste arrestrom som politiet rår over, er glattceller. Forholdene man tilbys når man blir satt i varetekt, er noe helt annet. De beste forholdene har de som settes inn i ordinært fengsel for kortere eller lengre tid.
Nedbrutt
Mennesker som havner på glattcelle, forteller at de i løpet av få dager kan bli psykisk nedbrutt. Det er tilfeldighetene som rår. Man sitter i de samme klærne, får sjelden dusje, har ingen eiendeler, blir konstant overvåket, det lukter ille og man hører ofte skrik og skrål til alle døgnets tider. Når man så skal fremstilles for en dommer som skal avgjøre om en skal varetektsfengsles eller ikke, føler en seg utslått og elendig. En sitter med følelsen av allerede å ha tapt fordi en har vært utsatt for en så ydmykende behandling.
Det føres ingen samlet statistikk over hvor mange som havner på glattcelle og hva som er årsaken til det. Advokatforeningen har samlet inn data og konkluderer med at det i fjor var 51.917 innsettelser på glattcelle. Advokatforeningens tall viser at det kun var 3733 som ble varetektsfengslet. De fleste som havner på glattcelle, er altså uskyldige.
Kritikken går ikke på at politiet henter inn for mange til arrest på grunnlag av mistanke, men at de som blir brakt inn, utsettes for en behandling som ikke er en rettsstat verdig.
Barn på glattcelle
Reglene sier at ingen skal sitte mer enn to døgn på glattcelle. Nesten halvparten sitter lenger enn det reglene tillater. Det finnes eksempler på folk som har sittet innpå 10 døgn på glattcelle.
Spesielt alvorlig mener Advokatforeningen det er når barn havner på glattcelle. Tall foreningen har innhentet, viser at det var 2056 innsettelser av barn i politiarrest i 2009.
Både Europarådets og FNs torturkomité har flere ganger kritisert Norge for å bryte internasjonale konvensjoner på dette områder. Men dette bryr politikerne seg ikke særlig om.
Justisminister Knut Storberget og alle andre politikere sier vi må og skal ta grep som sikrer at barn ikke havner på glattcelle. Dette har vært framme flere ganger, men i fjor var det altså over 2000 barn som havnet der alle er enige om at de ikke burde havne. Når dette skjer, har det sannsynligvis sammenheng med at barnevernet mangler ressurser til å ta seg av mindreårige som politiet må gripe fatt i.
Advokatforeningen ber om at en starter umiddelbart med å ominnrede glattcellene ved landets politiarrester. På sikt må den ordinære fengselskapasiteten bygges ut slik at folk kan settes i varetektsfengsler, ikke i politiarrest. Barn bør ikke settes inn sammen med voksne. Her må det lages egne opplegg der en tilbys hjelp, ikke isolasjon.
Advokatforeningen ber i tillegg om en lovendring for å korte ned tiden politiet kan holde en pågrepet i arrest uten fremstilling for dommer. I dag er fristen tre døgn, Advokatforeningen krever at fristen kortes ned til to døgn.