Siv Jensens rotak

Fram til og med torsdag i forrige uke var Siv Jensen og Geir Mo opptatt av å få kontroll med situasjonen som hadde oppstått etter at Trond Birkedal ble anklaget for seksuelle overgrep. Strategien var ikke å si mer enn nødvendig. De nektet å etterkomme medienes krav om å få vite alt de hadde kjent til før saken ble avdekket. De svarte med å henvise til politiet.

For Geir Mo var det maktpåliggende å få støtte fra ledelsen i partiet at han hadde håndtert saken i henhold til Frps regelverk. Det fikk han. Dermed var han ute av faresonen. Mo kan ikke ofres for å skape ro i partiet.

Torsdag valgte Frp-ledelsen å angripe pressen for at de grafset i Birkedals privatliv og forhåndsdømte ham. Det ble utlagt i mediene som et forsøk fra Frps side til å innta en offerrolle. Nå var det liksom pressen som var ute etter dem ennå en gang. Det er gode grunner til å kritisere pressedekningen. Men Frp-ledelsens bidrag falt dødt til jorden.

Ro i rekkene

Fredag måtte Frp-ledelsen konstatere at de ikke lykkes med å skape ro i egne rekker. De gikk så langt at både Siv Jensen og Geir Mo fra ulikt hold ble bedt om å vurdere sin stilling. Det nyttet ikke å samle partiet om strategien «nå venter vi på politiet – vi har fulgt våre retningslinjer til punkt og prikke». Kritikken mot ledelsen gikk ut på at de ikke hadde fulgt opp en 15 åring slik en burde. De var ikke nok å be ham anmelde saken. Noen hevdet Frp burde ha kontaktet foreldrene selv om det ikke står noe om det i retningslinjene. Andre hevdet at de burde gått til anmeldelse av Birkedal eller i det minste varslet politiet selv om det heller ikke står noe om det i retningslinjene.

Siv Jensen innså fredag at hun måtte legge om strategien for å forsøke å bidra til å roe ned situasjonene. Hun sa på NRKs Ukeslutt at de nok burde ha kontaktet foreldrene. Hun beklaget at gutten som hevder han har vært utsatt for et overgrep, ikke opplever at han har fått den hjelp han var ute etter. Til NRK og VG sa hun videre at hun i etterpåklokskapens lys ser at de kunne ordlagt seg annerledes og gjort mer enn de gjorde. Hun varslet at hun ønsker en ny gjennomgang av partiets retningslinjer for hvordan slike saker skal behandles.

«Alt riktig»

Det er ikke lett for ledere å endre strategi fra å hevde at en har gjort alt riktig og til å innrømme at en ikke ha gjort det. Da Gerd Liv Valla fikk alle mot seg, ringte Kjell Inge Røkke og anbefalte henne «å legge seg flat». Da ville de gå over. Det ville ikke Valla. Hun ville stå for det hun hadde sagt og gjort. Hun ville ikke løse saken ved å spille ydmyk.

Det kan fungere å utsette seg for en «rituell pisking» i full offentlighet. Det må imidlertid kombineres med at man legger alle kort på bordet. Siv Jensen selvkritikk er ikke så sterk at det kan kalles en «rituell pisking», men de innrømmelser hun gir, kan lette presset mot henne.

Denne saken er så komplisert at det ikke er godt å vite hva Siv Jensen skulle gjort annerledes. Det er som regel en farlig strategi å la mediene legge premissene for hva som skal sies når en slik sak eksploderer. Når en ikke har full oversikt over en situasjon og ikke kontroll på hva som er sagt og gjort i en sak, er det lett for at en blir grepet i unøyaktigheter som en motstandere vil utlegge som løgn. Når slike saker oppstår, pågår det en beinhard kamp om å vinne opinionen. Den minste svakhet blir utnyttet. Dette fikk Manuela Ramin-Osmundsen til fulle erfare. Hun sa for mye og var for upresis på et tidlig tidspunkt. Det bidro til hennes fall som statsråd.

Når det er et stort emosjonelt trykk i en sak, kan også det som var godt ment, blir brukt mot en. Det opplevde biskop Ole Christian Kvarme da en kvinne hevdet at han betalte henne for ikke å anmelde en prest hun hevdet hadde begått et overgrep. Saken var at det var kvinnen selv som hadde bedt om støtte.

I helgen kom også guttens mor på banen, via guttens advokat, med beskjed om at det var for seint å be om unnskyldning nå.

Det normale er ledere blir utsatt for kritikk for hvordan en takler slike saker. Det er for tidlig å si om denne saken vil bidrag til å svekke Siv Jensens posisjon som leder i Frp. Det er ikke enkelt i et demokratisk styrt parti å lage regler som effektivt kan stoppe dyktige politikere til å nå til topps som ordfører når man ikke har en anmeldelse for straffbare forhold som utgangspunkt. Og det vil nok være delte meninger innad i Frp om at man skal kontakte foreldre mot en 16- eller 17-årings vilje.