Sikkerhet, lønnsomhet og risiko

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) vil vurdere om Norge skal bidra i militæroperasjonen i Mali. Forespørselen er kommet fra regjeringen i Sverige i forbindelse med at EU planlegger å sende en styrke til det vestafrikanske landet. Dette er ikke knyttet til terroren i Algerie, men til den spente situasjonen i hele området.

– Det som skjedde i Algerie, skal ikke påvirke denne diskusjonen overhodet. Vi skal verken være mer eller mindre med enn vi tidligere har vært. Dette fordi det er et veldig viktig poeng at vi ikke lar våre vurderinger styres av terrorister, sier Eide til NTB.

Opposisjonen er positiv til at Norge deltar. Her må regjeringen tenke seg godt om. Krigen i Afghanistan har kostet dyrt og gitt får resultater. Tidligere utenriksminister Erik Solheim retter i Klassekampen i dag sterk kritikk mot krigen i Libya der Norge var med. Han mener vi gikk til krig i et land vi hadde minimal kunnskap om og at krigen har bidratt til å gjøre Nord-Afrika farligere og en hovedarena for krigen mot terror. Direktør Jan Egeland i Human Rights Watch peker på at kampen mot islamistiske terrorister neppe kan vinnes ved militære midler.

Det er en fare for at situasjonen låses fullstendig dersom en går for raskt fram militært for å sette en stopper for en uønsket utvikling. Samtidig må det sies at Vesten ikke kan godta at Nord-Afrika bygger seg opp som et sentrum for terrorisme. Det er viktig å få belyst ulike strategier og tilnærmingsmåter i forhold til det som skjer i Vest- Afrika. Skal Norge delta militært, må mål og strategi være langt klarere enn det det var under Libya-krigen.

Trappes opp

Terroraksjonen i In Amenas har ført til at kampen mot terror i området blir trappet sterkt opp. Her må Norge finne sin plass, primært fordi vi er en del av Vesten som blir truet. Men det betyr også noe at norsk næringsliv, først om fremst representert av Statoil, er til stede i området.

Statoil har ennå ikke startet diskusjonen om Algerie eller Nord-Afrika er blitt et for farlig område å drive virksomhet i. Flere er ute med alt for kategoriske konklusjoner på et for tynt grunnlag. Oljeforsker Helge Ryggvik benytter også anledning til å hente fram en kjepphest fra stallen. Han sier til Dagsavisen at han er kritisk til at norske selskaper opererer i udemokratiske land. Den diskusjonen kan vi la ligge. Det er bred enighet om at norsk næringsliv kan etablere seg i land preget mer av diktatur enn demokrati med mindre landet er underlagt internasjonal boikott. Han hevder situasjonen i Algerie krever så omfattende sikkerhetstiltak at vi heller kan dra hjem. Det er en konklusjon det er for tidlig å trekke, og det er dessuten Statoil som skal trekke den.

Regjeringen vurderer løpende situasjonen i flere land. Dersom det er fare for liv og helse å oppholde seg i et land, vil regjeringen gi råd om at statsborgere og bedrifter trekker seg ut. Det skjer i ekstreme tilfeller. Men det er opp til næringslivets selv å ta stilling til hvilken risiko de ønsker å ta. Regjeringen vil ikke bestemme hva Statoil skal foreta seg i Algerie, for eksempel.

Det er i dag et omfattende sikkerhetsopplegg rundt oljeinstallasjonene. Statoil er nok rede til å øke sikkerheten og betale hva det koster. Men hvis oljeinstallasjoner skal bli halvveis militære baser, må det godkjennes av myndighetene. Regjeringen i Algerie vil være opptatt av at oljeproduksjonen skal fortsette. Derfor kan de være villig til strekke seg langt for å møte oljeselskapenes sikkerhetskrav.

Den siste komponenten i sikkerhetsbildet er de ansatte. Som selskap er nok Statoil rede til å ta større risiko enn norske arbeidstakere.

– Det kan ikke være slik at bare fordi det er penger å tjene, går det på bekostning av sikkerheten, sier YS-leder Tore Eugene Kvalheim til Klassekampen.

Det samme vil nok Statoil si. Men vi kommer ikke unna at det er større fare for eget liv å arbeide i Nord-Afrika enn i Norge. Derfor vil det være en del ansatte som ikke vil ta sjansen. Andre vil våge fordi de kan tjene så mye mer på å jobbe i farefulle områder enn i trygge Norge. Helge Kristoffersen, daglig leder i rekrutteringsselskapet Mosaique tror ikke det vil være problemer med å rekruttere kvalifisert personell selv i risikofylte områder. Det er et spørsmål om lønn.

Viljen til å ta risikofylte jobber er nok større på det internasjonale jobbmarkedet enn det norske. Det sitter nok langt inne for Statoil å oppgi et eller flere av sine utenlandsprosjekter. Der norske arbeidstakere takker nei, vil Statoil fylle på med kompetente medarbeidere fra andre land.