Schibsted, nå også låneformidler

Schibsteds styreleder, Ole Jacob Sunde, har fått de tillitsvalgte i Media Norge, som de nå eier med hud og hår, på nakken. Media Norge gir ut Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Grunnen til at de til de konserntillitsvalgte Rune Valderhaug og Finn Våga reagerer i Dagens Næringsliv i dag, er at Schibsted planlegger å bruke mediene som utgangspunkt for å tilby folk lån. Et nytt forretningsområde, med andre ord. Ole Jacob Sunde forklarer at Schibsted har en veldig sterk posisjon på nett. Nettsidene genererer mye trafikk. I Sverige har de kjøpt låneformidlingsselskapet Lendo. Det ser ut til å gå bra, og en variant av Lendo kan nå være på vei til Norge.

De ansatte frykter aviser og medier ikke lenger skal være et mål, bare et middel. Det vil ikke Sunde svare presist på. I Aftenposten i går beskrev han aviser som «et sentralt satsningsområde» Han mener videre at aviser må finne nye måter å skaffe seg inntekter i en mer digitalisert medieverden. Han ser null problemer med at Schibsted via nett tilbyr lån.

Finn Våga mener styrelederen har problemer med å se forskjell på børs og katedral. Selvsagt har han det. For Schibsted som et børsnotert selskap er det primært børs det handler om. Schibsted driver ikke med katedraler. Det betyr ikke at de vil gripe inn i det redaksjonen skriver, forlange at en ikke skal rette kritiske blikk mot annonsører eller servere journalistikk som ikke holder mål. Da vil en avis ramle sammen som et korthus. De vil sørge for at merkevaren beholder sin posisjon i lesermarkedet. Men hvis et medium ikke genererer inntekter tilsvarende den avkastningen børsen forventer, er det ikke noe for Schibsted. De vil drive medier som genererer skikkelige overskudd uten å være avhengig av statsstøtte i andre former enn momsfritak. Det vil de ha. Da er argumentet at aviser ikke er vanlige produkter. De er visst litt katedral allikevel i denne sammenhengen.

Bort fra journalistikk

De tillitsvalgte frykter at Schibsted skal utvikle seg bort fra journalistikken og bli et selskap som er opptatt av å tjene mest mulig penger på nett. Det er mye rart en kan selge dersom en har en unik og sterk markedsposisjon med tilgang til gigantiske databaser og digital trafikk. Hva med å selge mobiltelefoner, TV eller vaskemaskiner?

Journalisten vil at Schibsted skal satse mer på journalistikk. Men i det er det ikke nok penger i for et børsnotert selskap slik verden har utviklet seg.

Når Schibsted nå vil gi seg i kast med låneformidling, skyldes det at «handlefriheten er uttømt» forklarer Ole Jacob Sunde. Vi har en eierskapslov som nedlegger forbud mot at en eier kan kontrollere mer enn en tredjedel i et markedssegment. Dette har Schibsted klaget sin bitre nød over i årevis. De har forsøkt å få politikerne til å forstå at det bese både for mediene og landet, er at Schibsted får vokse seg større. Halve Schibsted eier av utlendinger. Det burde greie seg med en tredjedel, tenker politikerne. Schibsted har imidlertid klart det kunststykke å få full kontroll over de største mediene i de store byene, med unntak av Trondheim og nordover. Gjennom Media Norge har de skaffet seg en voldsom markedsmakt.

I løpet av en måneds tid må Schibsted kvitte seg med aksjeposten i Polaris Media for at de skal komme seg under eierskapsbegrensingen. Å måtte selge medieaksjer i dag er ikke like ille som å selge høns i regnvær, men ille er det. Det er ingen som sikler etter disse aksjene til den prisen Schibsted håper å få.

Det er nok lurt av Sunde å legge bort klagesangene over eierskapslovgivningen og forholde seg til det politikerne har bestemt. Etter Media Norge er det enda mindre grunn til å oppgi kravet om at ingen skal dominer mer enn en tredjedel av et markedssegment.

Ingen Murdoch

Schibsted er ingen Berlusconi eller Murdoch som forsøker å utnytte sine medier i egen politiske interesse. De respekterer den redaksjonelle frihet og står fram som eksempler på godt eierskap. Men ingen vet hvem som i femtiden vil ha makten i selskapet. 

Det er ikke grunn til å dramatisere meldingen om at Schibsted vil satse på låneformidling. Men det er nok et varsel om nye tider der det ikke vil bli satset på journalistisk innholdsproduksjon slik Schibsted har hatt tradisjon for. Ganske enkelt fordi det ikke er lønnsomt nok.

Derfor er det viktig at politikerne sørger for vekstvilkår for medier som ikke styres ut fra at de skal gi høy avkastning. Slike kan komme til å bli langt viktigere slik de store mediene utvikler seg for tiden.