SAS-ansatte overlever
Ledelsen og representanter for alle de 39 fagforeningene i SAS er blitt enige om ti prinsipper som skal få slutt på streikene i selskapet. I punkt fire heter det at "samarbeidet og forhandlingene skal bruke dialogformer som forutsetter at man kommer til enighet, for eksempel ved å lytte". Det har de nå gjort. Det har endt opp med at SAS Ground Service (SGS) og SAS Technical Services (STS) ikke blir hektet av SAS-systemet og solgt til andre. Det har de ansatte i månedsvis kjempet innbitt imot. Saken var til behandling i styret i desember. Da ble det utsatt. Da ble det det skapt et inntrykk av at ledelsen ikke våget å gjennomføre planene sine i frykt for streiker ved innledningen til juletrafikken. Hvis så var tilfelle, at ledelsen hadde bestemt seg for å kvitte seg med SGS og STS uansett hva de ansatte hadde ment eller funnet på, ville februar vært en grei måned for slikt. Men konsernsjef Mats Jansson har sagt at han mener i fullt alvor at han vil lytte til fagforeningene, og han forventer da at de også lytter det til han har å si.
I SAS-systemet har de hatt for vane om å brøle og true med streik både titt og ofte. Slik startet også denne prosessen. Nå har ledelsen og fagforeningene valgt å gå sammen om å bedre lønnsomheten i SGS og STS radikalt.
Styret har vedtatt at SGS i løpet av 18 måneder skal vise en resultatforbedring på 400 millioner svenske kroner.
- Jeg er glad for at vi blir lyttet til og tatt på alvor. Alle må være innforstått med at dette betyr tøffe dager med effektivisering og mye omstillingsprosesser, sier Tore Eugen Kvalheim som representerer YS.
Hans Jacob Opsahl, hovedtillitsvalgt for de SGS-ansatte på Gardermoen sier til Dagsavisen at lederstilen til Mats Jansson har skapt unødig mye frustrasjon og at han er glad for at ledelsen har tatt til vettet.
- Jeg er fremdeles tvilende til Jansson. Han har ikke gjort stort annet enn å gjøre folk dødfrustrert. Men den positive energien denne beslutningen medfører, skal komme passasjerene til gode, sier Opsahl som mener det er mulig å bedre økonomien i den størrelsesorden ledelsen legger opptil.
Jansson tåler å bli skyteskive for en del frustrasjon. Han legger vekt på at de ansatte nå er med på den resultatforbedring som er nødvendig.
Tidligere sjef for SAS Braathens, Petter Jansen, sier til Dagens Næringsliv at SGS er altfor dyre. Det var 30 prosent billigere å klargjøre og snu en 737 maskin med bakketjenesten fra Braathens enn med SAS. Konkurransen med lavprisselskapene er nå så hard at SAS ikke kan leve med slike høye kostnader.
Det har de ansatte nå akseptert. Det er derfor ikke fryd og gammen som preger SGS i dag. Nå begynner en tøff prosess som vil føre til at en del mister jobben. Det er nå bare slik det en gang er. De overtallige i SGS bør ikke ha store problemer med å finne nytt arbeid. De holder tross alt ikke til ute i distriktene der det kan være vanskelig å finne et passende arbeid uten å måtte reise for langt.
Det er langt mer dramatisk for de 600 i posten som må finn seg nytt arbeid når et hundretall postkontorer skal legges ned. Men selv Senterpartiet og Liv Signe Navarsete mener at posten i dag må drive lønnsomt, endatil på landsbygda.